Gladmelding for Genbanken

Illustrasjonsfoto: Genbank Hardangerfjord

Illustrasjonsfoto: Genbank Hardangerfjord

Artikkelen er over 3 år gammel

Genbank Hardangerfjord var i realitet lagt dødt og materialet skulle destrueres. Nå sikrer fire friske millioner i revidert nasjonalbudsjettet fortsettelse av prosjektet.

DEL

- Det så ikke bare mørkt ut. Det var helt svart. Det var snakk om å destruere alt vi hadde samlet inn i 2015 og 2016, sier leder i Hardanger Villfisklag, Sven-Helge Pedersen.

Nå kan han imidlertid juble for at bevilgningene i revidert nasjonalbudsjett sikrer fullt program videre.

Det betyr at det blir stamfiske i lakseelvene for tredje året på rad til høsten, men også at det innsamlede materiale blir oppbevart og tatt prøver av slik at man får genetikk på individnivå til genbanken.

8-10 år

Selv om prosjektet i budsjettet for 2017 var foreslått avviklet, gikk man senere inn for å beholde materiale i inntil to år. Nå blir også selve prosjektet videreført.

– Prosjektet var tenkt å vare i 8-10 år og vi har til dels klart å skape forståelse for at det ikke blir gjort på kortere tid, sier Pedersen.

Selv om midlene i det reviderte budsjettet på langt nær er nok til å fullføre prosjektet, blir det også rom for å sette ut overskuddsrogn til våren.

– Jeg velger å se på dette som en intensjon om å få inn igjen genbanken med investeringer til drift i de 8-10 årene som opprinnelig var tenkt. Det må gjøres i forbindelse med budsjettet for 2018, men det er i hvert fall nok i første omgang, sier han.

Genbanken

Daværende Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) startet i 1986 arbeidet med å etablere genbanker.

Det praktiske arbeidet i Hardanger går ut på å samle inn kjønnsmoden hunn- og hanfisk.

Bevaringsarbeidet tar sikte på å samle inn levende fisk fra et 20-talls vassdrag, både laks og sjøørret.

De blir samlet på mottaksstasjonen til Statkraft i Eidfjord

Svært alvorlig

Situasjonen for villaks og sjøaure i Hardangerfjorden blir beskrevet som svært alvorlig. Siden 1980-tallet og fram til i dag har det vært stor nedgang i bestanden.

– Hvor viktig er dette prosjektet for villaksen?

– Det er helt avgjørende for overlevelsen av alle disse stammene som vi har i vassdragene våre. Dette er det eneste virkemiddelet vi har som kan garantere at vi har materiale å bygge på i etterkant. Det er viktig for hele hardangersamfunnet. Det er omtrent ikke et eneste lokalsamfunn som ikke har et vassdrag og ei elv med laks. Det er også viktig for næringslivet. Høstbare bestander vil ha mye å si for reiselivsnæringen. Så dette er både et miljø – og næringslivsprosjekt, sier han.

Pedersen mener også muligheter å høste av villaksbestanden skaper trivsel og bolyst for svært mange.

22 vassdrag

Genbankprosjektet i Hardanger har siden oppstarten engasjert hundrevis av fiskeinteresserte og omfatter hele 22 vassdrag fra Stord til Sima. Bare i Kvinnherad er det ni vassdrag.

– På nasjonalt nivå er dette unikt. Det er ingen som har et slikt prosjekt i en slik avgrenset region. Behovet er anerkjent, både i forskermiljøet og innen forvalting. Vi har også internasjonale forpliktelser om å ta vare på denne ressursen, sier han.

– Hva er det som er hovedtrusselen for villaksen?

– Det er nok litt sammensatt, men det er nok ganske samstemt i ulike miljøer om at hovedutfordringen er rømt fisk fra oppdrettsanlegg og lakselus, sier Pedersen men peker på at historisk har vasskraftutbygging også hatt mye å si.

Leder i Odda jakt – og fiske lag, Knut Jøsendal, er glad for at genbankprosjektet får fortsette. Han sier medlemmene i laget er klar for å bidra til høsten.

– Dette er en gladmelding for alle som vil at Opolaksen skal leve videre. Spesielt nå med så mye anleggsarbeid i elva er det viktig at overskudssrogn fra genbanken blir satt ut. Det har vi fått tilbakemelding på fra biologen som er innleid i forbindelse med arbeidet i elva, at det er helt avgjørende når det er så mye forstyrrelser i elva, sier han.

Artikkeltags