Med rasistiske kommentarer i nært minne er det ikke alltid lett å vite hva som er politisk korrekt.
– Humor må ha en mening og ikke være stereotypiske for stereotypiens skyld, sier regissør Bjørnar Liseth Teigen og teatersjef Cecilie Grydeland Lundsholt om stykket.
Og det er Cecilie som skuespillerne må snakke med på telefonen fordi de to nesten ikke aner hva Grevinnen og Hovmesteren handler om.
Forspillet er minst like artig som selve middagsselskapet til Miss Sophie og hovmester James. På scenen Peder Lauvås og Harald Ottesen Nødtvedt. Regi: Bjørnar Liseth Teigen.
Originaltittelen «Dinner for one» er fra et skuespill i London fra 1948, skrevet av Wylie Lauri. I Vestland Teater sin versjon får vi eksempler på hvordan en slik musikal kunne ha vært i våre dager. Vi fikk også herlig parodi på norsk krim, som, ifølge de, stort sett består av bannord og på ord som det ikke lenger et «tillatt» å si. Og ironi som at du for eksempel ikke kan si at han er «døv, du må si hørselshemma». Men så går det heller ikke an å si hemma. Du kan heller ikke le av fulle folk, fordi det kan sitte alkoholikere i salen. Og det er ikke sikkert at personen er han eller henne, det kan være en hen.
Men til slutt blir middagen servert, som en tro kopi av TV-filmen som NRK har vist siden 1980-tallet. Den ble laget av tysk fjernsyn i engelsk versjon i 1963 med May Warden som miss Sophie og Freddie Frinton som hovmesteren James. Men selskapet finner denne gang sted i Odda, naturligvis. På veggen er det hengt opp malerier av kjente hardinger som Lothepus og Herborg Kråkevik. Veldig artig var det å følge forestillingen som fulgte TV-seriens viderverdigheter på originalspråket engelsk.
Med opptakten varte middagen en time og det ble en fornøyelig kveld. Vel blåst, miss Sophie og hovmester James, the same procedure as every year.