Det var på et dyresku i Seljord i 1999 Bjørn Våde første gang fikk se lama i Norge. Og da ble ideen om å skaffe seg egen lama tent. Våde tok kontakt med en leverandør i Kviteseid, som importerer lamaer fra Sverige. Lamaens opprinnelsesland er Peru.

For to måneder siden var to lamaer på plass på Brekke. En hoppe og en kastrert hingst. Eika og Villi.

-Det sies at Inka-riket ikke kunne vært bygget uten lamaen. Den er et utmerket trekkdyr, gir ull til klær, ben til pinner, og kjøtt til magen. Vi skal bruke den som kløvdyr. Sadel måtte vi helt til USA for å få tak i. Lamaen er som skapt for vest-norsk terreng. Den trenger ingen sti for å gå i terrenget. Den er en typisk «dala-lama», sier Bjørn Våde.

-Jeg skal vel innrømme at jeg var litt skeptisk til å begynne med, sier mor i huset, Eli Brekke, men alt har gått bra. -Lamaene har funnet seg vel til rette i floren sammen med sauene. Litt skeptiske var de først til hunden, men nå går det og veldig bra. Nå er det bare fremmede hunder de reagerer litt på, sier hun.

Hva slags holdninger lamaene har til journalister vet vi ikke. Men faktum er at når vi ønsket et familiebilde så ble Eika ganske så urolig. Lamaen var ikke helt oppmerksom på at Eli nærmet seg den bakfra og ble plutselig engstlig. Men Daniel (12) hadde hele tiden full kontroll:

Han holdt god fast i grimen og gav seg aldri selv når lamaen satte fart bortover bakkene. Han hang etter halsen på lamaen og fikk stoppet den på cowboyvis. Sindre (10) passet godt på Villi.

-Det er artig med lamaer på gården, sier guttene.

Lamaull er regnet for å være det beste i verden. Den utgjør en viktig inntektskilde for bøndene som bor langs jernbanen som fører opp til Machu Picchu, det gamle Inkariket i Andesfjellene i Peru. Eli har ingen planer om å bruken ullen til å strikke gensere av. Forøvrig er det ikke arbeid med å klippe lamaen. Den røyter ulla av seg selv.

Ennå er de ikke fullt utvokset, lamaene på Brekke. De minner mye om forvokste dådyr, og beveger seg i terrenget like elegant som en kamel, med litt duvende gange. Med sin relativt lange og slanke hals kan de virke litt «overlegne», men er altså ikke nøye på hva slags terreng de ferdes i. Kresne i matvegen er de heller ikke. -De spiser det samme som sauene, pluss en god del mere, granbar, høy, tisler, knoll og brennesle. Kjøttkaker har vi ennå ikke prøvd, sier Elin.

Lamaer kan også brukes som sauepassere. -Det er ikke aktuelt her. Vi er ikke plaget med rovdyr, sier Bjørn Våde.

Blir lamaen virkelig stresset, så spytter den. Det har ennå ikke lamaene på Brekke gjort. -Det vil neppe skje. Men det hender at lamaer i flokk spytter på hverandre for å markere hvem som er sjefen. Å bli spyttet på er visst en voldsom fornærmelse for en lama, sier Bjørn Våde.

Til daglig jobber han på Outokumpu Norzink. Men akkurat nå har han ferie. Det skyldes lamming. Natt til i går kom det to nye lam til gards, og så langt er det kommet ti. Familien Våde har omlag 20 sauer som går på vinterbeite. På gårdsplasser står det en bil med firehjulstrekk.

Skulle snøen bli for dyp for bil en morgen Bjørn Våde skal på jobb har han nok et godt alternativ med en av sine lamaer.

Går det som planlagt kan det hende at det kommer flere lamaer til gards.