Sanna Sarromaa hadde akkurat kommet ut av dusjen da mannen hennes gjennom tolv år annonserte at han ville skilles. Han hadde funnet en annen.

SKREVET BOK: Sanna Sarromaa (39) har skrevet «Skilsmisseguiden - en overlevelsesguide», med mål om å knuse tabu, bidra til mer åpenhet og, ikke minst, gi praktisk hjelp til andre i samme situasjon.

SKREVET BOK: Sanna Sarromaa (39) har skrevet «Skilsmisseguiden - en overlevelsesguide», med mål om å knuse tabu, bidra til mer åpenhet og, ikke minst, gi praktisk hjelp til andre i samme situasjon. Foto:

Av

Lørdag kommer Sanna Sarromaa til Sentralbaldet litteraturhus for å snakke om den lange reisa fra nyseparert vrak til sterk og glad singel. Her kan du lese hva hun nylig sa til Nettavisen.

DEL

Klar for Odda:- I begynnelsen ønsket jeg dem begge en magesykdom. Og det var ikke tilfeldig at det var magen det skulle gå utover. Jeg ville ikke at de skulle dø, han var jo far til mine barn. Men en magesykdom var fint, for det kunne føre til at de fikk utlagt tarm. Og da ville de lukte fælt.

Sanna Sarromaa (39) blir stille på andre siden av røret.

Som journalist er man vant til stillhet etter slike uttalelser, gjerne etterfulgt av litt nervøs latter og følgende setning:

«Det der kan du ikke skrive, altså.»

Man Sarromaa er ikke stille fordi hun angrer seg. Hun er stille fordi hun rett og slett måtte tenke litt. På om hun fortsatt ønsker eks-mannen og hans nye kjæreste magesykdom.

Det gjør hun.

- «Vi» gikk ikke fra hverandre

Før skilsmissen var Sanna Sarromaa best kjent som hun finske dama som stilte opp naken i VG - og som med jevne mellomrom kastet seg inn i samfunnsdebatten med slagkraftige kronikker.

Men for to og et halvt år siden, ble hun forlatt av mannen hun elsket. Han ville skilles, ta med seg barna og starte et nytt liv med sin nye kjæreste.

- «Vi» ble ikke enige om å skilles. «Vi» gikk ikke fra hverandre. Han gikk fra meg, sier Sarromaa til Nettavisen.

Dette har hun sagt før. Mange ganger. Sarromaa nøler nemlig ikke med å irettesette de som omtaler skilsmissen som en felles avgjørelse.

- Jeg gjør det ikke til en lang samtale, men jeg sier fra. Skilsmisser fremstilles ofte som en felles, synkronisert opplevelse, men det er sjelden tilfellet, mener Sarromaa.

Da hun selv ble skilt, ble hun overrasket over reaksjonen fra omverdenen. Eller, sagt med andre ord: Mangelen på reaksjon.

- Min eks-mann forlot meg til fordel for sin doktorgradstipendiat. Vi jobbet alle tre på samme sted. Samme avdeling, samme gang. Da vi ble skilt og han ble sammen med henne, ble det helt stille fra de gamle kollegene mine. Det samme opplevde jeg fra andre bekjente. Det virket som de var redde for å vise sympati, sier 39-åringen, og legger til:

- Hadde mannen min dødd, ville folk sendt blomster. Men ingen sender blomster til en som er blitt forlatt av ektefellen sin. Det blir bare helt stille. Og den stillheten preger alle skilsmisser. Det er en utbredt, voldsom og underkommunisert sorg, hvor ensomheten og stillheten tar over.

Hva skulle du ønske at dine tidligere kolleger hadde sagt?

- At de følte med meg. De kunne spurt om jeg trengte hjelp til noe, i alle fall av rent praktiske ting. Det er ikke naturlig å grave i andres detaljer med mindre de vil prate om det. Men praktiske ting kan man alltid tilby seg å hjelpe med, bare for å gi den som sliter en følelse av å ikke være alene. Men skilsmisser er opprivende og folk er livredde for å ta side.

Mange tap samtidig

Så hva gjør man når man plutselig står midt i en livskrise, totalt uforberedt og uten kontroll over situasjonen? I Sanna Sarromaas tilfelle, så skriver man ei bok.

«Skilsmisseboken - en overlevelsesguide» har fått gode anmeldelser, og omtales som nyansert, klok, morsom og sår.

- Jeg sendte melding til eks-mannen min og tilbød ham boka til innkjøpspris. Han svarte ikke på den meldingen, sier Sarromaa og ler.

I lang tid, drev Sarromaa med «skilsmisse på heltid», som hun sier. Hun opplevde det som et jordskjelv i livet, hvor alt raste sammen samtidig.

- Først kommer den jævlige, knusende kjærlighetssorgen - som du må stå i uten å få trøst av den ene personen som har stått deg nærmest og trøstet deg i mange år. Du taper tid med barna dine, du mister familiefellesskapet, venner og familie. Alt dette forsvinner samtidig - i tillegg til at du kanskje mister hus, leilighet, hytte og andre materielle ting.

Og som om ikke det var nok, så opplever mange å miste både fortiden og fremtiden.

- Framtidsutsiktene dine, ideen om hva dere skulle bli - alt det forsvinner. Og så taper man til en viss grad historien også. For min del ble det i alle fall vanskelig å være takknemlig for alle årene man hadde vært gift, jeg følte jeg hadde levd på en løgn.

Klikk på bildet for å forstørre.

PLAGET AV TANKER: - Hva var det med henne som gjorde at han valgte bort meg? Den tanken plaget meg lenge, sier Sanna Sarromaa.

En undervurdert sorg

Sarromaa er ikke alene - verken om sin beskrivelse av samlivsbruddet eller sin opplevelse av at samfunnet og omverdenen ikke tar sorgen på alvor.

Psykiater Ewa Ness er leder på psykiatrisk legevakt i Oslo. Hun sier at kjærlighetssorg og reaksjoner på samlivsbrudd, er det de ser aller mest av hos de som oppsøker legevakten.

- For noen kan det å miste en kjæreste være vanskeligere å takle enn et dødsfall. Kanskje var du helt uforberedt på at kjæresten din skulle gjøre det slutt, og det kan oppleves som ekstremt opprivende, sier Ness, og fortsetter:

- Noen av dem som kommer til oss på grunn av kjærlighetssorg, de skammer seg veldig. Kjærlighetssorg skal jo liksom være noe alle bør kunne takle.

Psykolog Frode Thuen, professor ved Høgskolen på Vestlandet, tror det er to hovedårsaker til at samlivsbrudd er så vondt:

1) Det innebærer ofte en avvisning.

Noen har valgt deg bort - enten til fordel for et annet liv eller, enda verre, til fordel for en annen person.

2) Man får ikke den samme støtten fra omverdenen som det man får etter eksempelvis et dødsfall.

Kjærlighetssorg kalles jo «sorgen det ikke sendes blomster til» - og det handler om at man i stor grad blir overlatt til seg selv, mener Thuen.

- Det er en undervurdert sorg, og det kan være veldig krevende å komme seg gjennom det. Når vi ser på selvmordsårsaker blant unge mennesker, er kjærlighetssorg svært ofte en medvirkende faktor, har Thuen tidligere uttalt til Nettavisen.

Skrev «hore» i leppestift

Sarromaa satt igjen i et tomt hus på Lillehammer, mens eksen hadde ny kjæreste. At kjæresten i tillegg var en kvinne Sarromaa kjente, og som hun hadde vært sjalu på i flere år, gjorde det ekstra vanskelig å takle, forteller hun.

Da forholdet mellom eksen og deres kollega ble kjent, satt Sarromaa igjen med tusen spørsmål.

- Hva var det med henne som gjorde at han valgte bort meg? Den tanken plaget meg lenge. Hun er min rake motsetning. Jeg vil beskrive henne som eterisk og sensuell, og jeg husker godt hennes voldsomme beundring for ham. Jeg er alt annet enn eterisk og sensuell, jeg snakker høyt, mener mye og tar plass.

Noen ganger tok grublingen og bitterheten overhånd. Hun kunne kjenne seg gal, som om hun ikke lenger hadde kontroll - verken over tankene eller livet sitt.

Rundt et og et halvt år etter bruddet, skulle hun hente sin eldste sønn hos faren. Bilen til eksens nye kjæreste sto i gårdsplassen, og Sarromaa reagerte på impuls.

Hun skrev hore med leppestift på bilen til eksens nye kjæreste.

- Det sto mellom «hore» og «home wrecker». Jeg begynte med «H-O» og så ble det «hore». Det føltes godt å få det ut. Der og da følte jeg at hun hadde tatt fra meg alt, sier Sarromaa.

Hun vasket av leppestiften før noen så det. Skjønte at hun hadde gått for langt.

Men hun angrer ikke på utbruddet i dag.

- Jeg var hevnlysten og bitter, og disse følelsene er normale! Jeg er stolt over å gi et ansikt og en stemme til de litt gale handlingene man utfører når man har blitt utsatt for et svik og er emosjonelt opprørt. Så er det alltid noen som sier at «sånt kunne jeg aldri gjort», men det er gjerne gifte mennesker som sitter på sin høye hest og ikke vet bedre, sier 39-åringen, og legger til:

- Heldigvis forsvinner disse følelsene etter hvert. Det er vondt å bli avvist og valgt bort, og i begynnelsen dominerer de vonde tankene. Da føles det tidvis ut som om man holder på å bli gal. Og da skriver man kanskje hore i leppestift på en bil, men det er normalt. Det går bra.

Vanlig blant de som blir forlatt

Nå er jordskjelvet over. Sarromaa har skrevet seg ut av den verste sorgen, og bygd opp livet etter jordskjelvets mange etterdønninger.

- Elsker du fortsatt eks-mannen din?

- Nei, jeg tror ikke det. Men jeg føler varme og omsorg for ham. Han er en god far, og hvis jeg fikk velge i dag, ville jeg fortsatt valgt ham som pappa til mine barn.

Lenge ba Sarromaa eks-mannen om en samtale. Hun hadde spørsmål hun ønsket svar på. Hun ville forstå hvorfor han valgte som han gjorde.

- Men han ville ikke snakke om det. Til dags dato har jeg ennå ikke pratet med ham om hvorfor han valgte å gå fra meg.

LES OGSÅ: Slik takler du et konfliktfylt samlivsbrudd

Psykolog Frode Thuens viktigste råd for å komme over kjærlighetssorgen, er å unngå intens grubling.

Dette er spesielt vanlig blant de som Sarromaa, som blir forlatt uten å forstå hvorfor.

Mange blir da sittende igjen med følgende spørsmål: Hva var det som gikk galt? Hvorfor ville ikke den andre mer? Misforsto jeg egentlig alt sammen? Har den andre helt glemt meg nå?

- Hvis du har en idé om at løsningen ligger i grublingen, altså at du tenker «hvis jeg bare tenker lenge nok på dette så finner jeg nok et svar eller en trøst som kan gi meg avklaring», da leter du på feil sted. Grublingen vil ikke hjelpe deg ut av kjærlighetssorgen, men i stedet gjøre det verre, sier Thuen.

Sarromaa sier at det tok tid å akseptere at hun kanskje aldri får svar på sine spørsmål.

- Jeg mistet begge foreldrene mine i slutten av tenårene, og da måtte jeg forsone meg med at det var mye jeg ikke fikk svar på. Det samme gjelder min eks-mann. Når du ikke har noe valg, må du bare akseptere situasjonen. Du kan ikke bruke resten av livet ditt på å gruble over ting du kanskje aldri får vite.

- Lyset vinner etter hvert

«Enten går det bra, eller så går det over» sier et kjent ordtak. Men gjør det egentlig det?

- Jeg tror vi bærer med oss disse tapene i hjertene våre hele livet. Når det er barn i bildet blir man aldri ferdig, man er nødt til å forholde seg til den andre resten av livet, sier Sarromaa.

- Et samlivsbrudd er sjelden bare én person sin skyld. Har du skyld i at han gikk fra deg?

- Det har jeg sikkert. Det er vanskelig å fordele skyld, men jeg kan ikke se at jeg har begått alvorlige feil. Men jeg var nok feil person for ham. Å tåle å være mannen til Sanna Sarromaa krever en mann som han åpenbart ikke var eller ville være. Jeg tror det er lettere å være mannen til den eteriske og sensuelle.

I boken gir Sarromaa en rekke tips til hvordan man skal komme seg gjennom en skilsmisse - både psykisk, økonomisk og rent praktisk.

- Se for deg at denne artikkelen leses av en person som akkurat har blitt forlatt og som sliter med å holde hodet over vannet. Hvilket råd har du til denne personen?

- Prøv å tenk på tre små ting som tross alt går bra. Skriv den ned. Som at kaffen smakte godt i morges. At sola skinner. Det er umulig å fjerne det vonde og vanskelige akkurat nå. Men prøv å løft frem de små, positive tingene ved siden av alt det mørke, råder Sarromaa, og avslutter:

- Lyset vinner etter hvert. Du må bare gi det tid, mye mer tid enn hva andre kan forestille seg.

Artikkeltags