Opposisjonen vil blokkere domstolsreform

Den varslede domstolsreformen skal etter planen legges fram for Stortinget i juni.

Den varslede domstolsreformen skal etter planen legges fram for Stortinget i juni.

Av

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV har bestemt seg for å si nei til regjeringens forslag om å redusere antall rettskretser i Norge.

DEL

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV har bestemt seg for å si nei til regjeringens forslag om å redusere antall rettskretser i Norge.

De fire partiene, som har flertall på Stortinget, gjør det nå klart at de kommer til å stemme imot hvis regjeringen foreslår å endre antall rettskretser.

«Vi ber regjeringen om ikke å gjennomføre de planlagte strukturendringene mot stortingsflertallets vilje», skriver de fire partiene i en felles erklæring.

– Misforstått populisme

Terje Breivik, Venstres parlamentariske leder, kaller motstanden «misforstått populisme».

– Disse partiene avviser altså et forslag som er på høring, før de vet hva regjeringen kommer til Stortinget med. Det er vanskelig å vurdere annerledes enn misforstått populisme.

Han sier Venstre jobber for et kvalitetsmessig godt domstolstilbud i hele landet, og avviser at reformen fører til sentralisering.

– Forslaget sikrer at dagens domstol- og tinghusstruktur blir opprettholdt, og man styrker rettssikkerheten ved at dommere, som kjenner lokalsamfunnet sitt på godt og vondt, kan rotere mellom de ulike tinghusene i regionen sin. Slik får man en mer effektiv ressursutnyttelse ved at vi kan flytte saker fra overoppfylte rettssaler til steder med bedre kapasitet, fremholder Breivik.

Drastisk kutt

Den varslede domstolsreformen skal etter planen legges fram for Stortinget i juni.

Bakteppet er et forslag fra Domstolskommisjonen, som i fjor gikk inn for et drastisk kutt i antall tingretter i Norge.

Kommisjonens forslag var å redusere antall rettskretser fra dagens 60 til bare 22 og samtidig halvere antall rettslokaler. Men dette mente regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre var å gå for langt. De tre partiene har i stedet foreslått å beholde alle rettslokalene, men redusere antall rettskretser til 22.

Hver rettskrets vil da få en sorenskriver som får ansvar for flere rettslokaler.

Nei til sentralisering

Opposisjonens bekymring er at en slik reform vil bety tap av kompetansearbeidsplasser i distriktene og på sikt føre til at flere tinghus blir stående igjen som tomme lokaler.

– Med regjeringens forslag holder vi kun på byggene, men ikke innholdet, sier Lene Vågslid, som er justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet og leder av justiskomiteen på Stortinget.

Hun ser ikke behovet for større rettskretser enn i dag.

Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum mener enigheten er et nederlag for Høyre. Han ber statsminister og Høyre-leder Erna Solberg om å lytte.

– Politiet har de siste årene gjennomgått tidenes sentralisering, nå har vi samlet flertall for å stoppe den samme sentraliseringen av domstolene, sier Vedum.

– Unødvendig

Fremskrittspartiets justispolitiske talsperson Per-Willy Amundsen mener endringen i antall rettskretser framstår som unødvendig for å sikre nordmenns rettssikkerhet.

– Samtidig vil de økonomiske innsparingene være ubetydelige. Det er derfor ikke tilstrekkelig grunnlag for å iverksette en omfattende reform for norske domstoler, sier Amundsen.

SVs justispolitiske talsperson Petter Eide mener regjeringen ikke har lyttet nok til vanlige folks bekymringer.

– Ved å opprettholde de selvstendige domstolene nært der folk bor, tar dette stortingsflertallet folks bekymring og motstand mot sentralisering på alvor, sier Eide.

Regjeringens forslag er nå på høring, med svarfrist 2. juni.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken