(Nettavisen)

Norsk industri går katastrofale tider i møte dersom det ikke raskt kommer tiltak som motvirker høye strømpriser - en rekke hjørnesteinsbedrifter kommer i spill og mange lokalsamfunn står i fare for å bli helt utradert.

Dette er det dystre varselet i rapporten «Strømpriskrisen - Årsaker og effektive mottiltak», som publiseres fredag. Rapporten, som er skrevet av den uavhengige stiftelsen De Facto, er laget på bestilling fra flere fagforeninger og aksjonsgrupper, blant andre Industriaksjonen og Nei til EU.

Ifølge rapporten har de nye utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia hovedskylda for de ekstreme strømprisene i Sør-Norge. De Factos analyse viser at eksporten ikke har økt, men i stor grad er flyttet til disse landene, som over tid har hatt langt høyere strømpriser enn de nordiske landene. Kablene til Storbritannia og Nord-Tyskland ble åpnet henholdsvis i juni og oktober 2021.

Konsekvensene for kraftkrevende industri i Norge beskrives som svært alvorlige, og også utsiktene for nye, «grønne» satsinger som batteriproduksjon og hydrogen står i fare for å bli lagt på is, fordi konkurransefortrinnet i form av lave strømpriser blir borte, advarer De Facto i rapporten.

- Vi taper kampen om industrien allerede. Hydro har allerede kansellert sine planer i Sør-Norge. For produksjon av grønn hydrogen er eneste innsatsfaktor billig kraft. Det hadde Norge fram til fjor, sier Isak Lekve, som har forfattet rapporten sammen med Idar Helle, til Nettavisen.

Les også: Sjeføkonomen har aldri sett lignende ansettelsestall – nå ber han bedriftene tenke seg om

- Det haster veldig

De Facto-rapporten konkluderer med at de høye strømprisene er kommet for å bli. Dermed trues også eksistensgrunnlaget for store deler av norsk industri, mener Lekve:

- Det er høyere kraftpriser enn hva næringslivet tåler. Hvis regjeringen ønsker å sørge for at vi har en kraftkrevende industri også i fremtiden, etter oljealderen, må den ta grep. Og de grepene ikke er tatt ennå, sier Lekve.

Neste uke åpner LO-kongressen. Lekve mener at også største fagorganisasjonen, som representerer mange av industriens interesser, må presse på for at regjeringen treffer nødvendige tiltak.

- For næringslivet haster det veldig. Kraftkrevende industri har langsiktige kontrakter, men når disse skal reforhandles, vil det være med dagens markedsforhold, som er langt tøffere enn før de ekstreme prisene slo inn, sier Lekve.

- 400.000 jobber i fare

Rapporten sammenfatter hvordan industriarbeidsplasser, og med det hele lokalsamfunn kan bli rammet av vedvarende høye strømpriser. Fra før finnes mellom 80.000 og 90.000 arbeidsplasser i prosessindustri, naturgassvirksomhet og sjøfart.

På dette plusses planlagte satsinger innen grønn industri, som ifølge Manifest Tankesmie kan gi opp mot 65.000 nye arbeidsplasser innen 2050.

Les også: Fra denne datoen vil matprisene øke kraftig

Totalt berøres både konkurransekraften til eksisterende industri og mulige nyetableringer innen grønne næringer, skriver De Facto, som peker på at flere hundre tusen arbeidsplasser kan ble rammet, direkte eller indirekte:

- Om vi bruker det mer «vanlige» estimatet på at hver arbeidsplass genererer 1,5 arbeidsplasser, snakker vi om så mye som nærmere 400.000 arbeidsplasser totalt sett. Alt knyttet til fortsatt lav strømpris, skriver De Facto i rapporten.

Kostnadene blir uoverkommerlige

Markedsprisen på strøm var 33 øre i snitt fra 2010 til 2019. Hittil i år er snittprisen 126 øre i Sør-Norge - en tilsvarende økning i kraftprisene for industrien får dermed dramatiske konsekvenser, konkluderer De Facto i rapporten.

Kostnadene for økt strøm blir merkbare bare ved en liten økning i kraftprisene. Mens husholdninger og jordbruk er omfattet av strømstøtteordninger, er det ennå ikke kommet lignende ordninger for industrien.

En økning på 1 øre per kilowattime tilsvarer en årlig merkostnad for prosessindustrien på 400 millioner kroner, ifølge bransjeforeningen Norsk Industri, som De Facto siterer i rapporten.

Jan Haugen, tillitsvalgt ved hjørnestensbedriften i Orkland Washington Mills, og leder for elektrokjemisk komité i Industri Energi, hevder at det er en «tommelfingerregel i bransjen at ti øre økt kraftpris svekker overskuddet eller øker underskuddet med rundt ti prosentpoeng (..) og at det er jo veldig få som har over ti prosent margin.»

- Analysen av strømpriskrisen vinteren 2021-2022 [...] tyder på at regjeringens virkemidler, som hovedsakelig går ut på å øke kraftproduksjonen i Norge og avdempe prisøkningene til privatkundene, ikke er gode nok verken på kort eller lang sikt for den kraftforedlende industrien, skriver De Facto i rapporten.

Les også: Olje-topp varsler massiv energikrise: - Du kan ikke bytte ut russisk gass med vindturbiner i Nordsjøen når det ikke blåser

Lokalsamfunn i fare

Batterier, hydrogen/ammoniakk og karbonfangst- og lagring fremheves stadig som viktige fremtidsnæringer for Norge. Alle de tre satsingene vil ha et stort konkurransefortrinn i ren og rimelig kraft.

I dag eksporterer den kraftforedlende industrien for 200 milliarder kroner, som er over halvparten av den totale norske eksporten av tradisjonelle industriprodukter. Næringen sysselsetter om lag 17.000 arbeidstakere.

Ettersom én arbeidsplass genererer minst halvannen arbeidsplass i lokalsamfunnet, sørger den kraftforedlende industrien for rundt 40 000 arbeidsplasser.

Disse finnes i industribaserte lokalsamfunn som Finnsnes, Sørfold, Glomfjord, Mo i Rana, Mosjøen, Skogn, Orkanger, Bremanger, Sunndal, Årdal, Høyanger, Sauda, Odda, Ålvik, Husnes og Lista – samt på større steder som Kristiansand, Sarpsborg, Karmøy og Herøya i Porsgrunn.

- Mange av disse samfunnene er helt avhengige av lave kraftpriser og vil få store problemer dersom de høye prisene blir den nye normalen, sier Isak Lekve.

Vil ha energiavtale ut av EØS

De Facto foreslår en rekke tiltak som de mener vil redde industrien, og med det lokalsamfunnene, ut av en forestående alvorlig krise:

  • Bruke EØS-avtalens beskyttelsesklausul (artikkel 112) for å regulere krafteksporten ut fra hensynet til et lavt og konkurransedyktig prisnivå på strøm i hjemmemarkedet

  • Forhandle med Tyskland og Storbritannia om endringer i avtalene for mellomlandskablene NordLink (Tyskland) og North Sea Link (England)

  • Ta energibyrået Acer og grensehandelsforordningen ut av EØS-avtalen

  • Gi norske myndigheter full politisk styring med Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE

I tillegg foreslår De Facto disse mer kortsiktige tiltakene:

  • Stortingsvedtak om definitivt stans for den planlagte NorthConnect-kabelen til Skottland
  • Eksportstans av norsk vannkraft ved lav fyllingsgrad i norske vannmagasiner.
  • Stanse elektrifisering av sokkelen ved kraft fra land
  • Innføre makspris på kraft til industrien, eventuelt i sammenheng med et flernivåsystem for pris.
  • Tydelig avklare at nettleien ikke skal øke


NHO

Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, er ikke helt enig i beskrivelsen av årsakene til høye strømpriser:

- Norge har høye strømpriser fordi det har vært lite nedbør over lang tid i deler av landet, og fordi Europa står i en svært krevende energisituasjon som også påvirker strømprisene her hjemme. Det er mye nedbør og rask avslutning av en meningsløs krig i Ukraina som er det viktigste bidraget til mer normale strømpriser, sier Hauglie i en epost til Nettavisen.

Hun er enig i at norske bedrifter har rikelig kraft til konkurransedyktige priser som et stort fortrinn, men har liten tro på å kutte bånd til Europa:

- Mange bedrifter har også Europa som sitt viktigste marked og vi trenger å øke fastlandseksporten. Da er ikke løsningen å kutte båndene til Europa, når bedriftene ønsker å være tettere koblet til de europeiske markedene. Det er heller ikke noen løsning å gi opp klimamålene.

NHO har bedt om en strømstøtteordning for bedriftene for å håndtere den ekstraordinære situasjonen. Ifølge Hauglie er mer kraftutbygging det viktigste langsiktige svaret på utfordringene:

- På sikt er hovedløsningen å bygge ut mer fornybarkraft, realisere energieffektiviseringspotensialet og forsterke nettkapasiteten. For øvrig setter vi vår lit til Energikommisjonens arbeid, sier Hauglie.