PÅ JOBB: Mangeårig redaktør og toppleder Trygve Damskjær Syse har ofte vært å treffe ute blant folk. Her er han avbildet under en demonstrasjon i Jondal i forbindelse med kommunesammenslåing. På lederplass hadde redaktøren tatt til orde for at Jondal ble en del av Odda og Ullensvang. Det var ikke alle i Jondal enige med.
Eivind Dahle SjåStad

– Jeg har alltid syntes jobben har vært interessant

Avtroppende redaktør Trygve Damkjær Syse (62) er litt usikker på hva han skal ta seg til nå - men håper det blir satset på papiravisa i Hardanger Folkeblad.
Publisert

- Vent littegrann. Detta må eg notera.

Trygve Damkjær Syse ser kjapt rundt seg og fisker opp en papirlapp. Nok en jobbtelefon er i ferd med å bli ekspedert.

– Jeg må sjekke opp i dette. Det var en som ikke hadde fått avisa, forklarer han.

Neste år hadde det vært 30 år siden han fikk jobb i Hardanger Folkeblad første gang. Selv om han ikke har jobbet i «folkalappen» sammenhengende siden da, har han i flere tiår markert seg gjennom avisa. Først som reporter i Eidfjord, senere som redaksjonssekretær og de siste 12 årene som daglig leder og redaktør. Neste uke er det slutt. Da går han av med avtalefestet pensjon og flytter til Danmark. Han sier det ikke, men det er tydelig at han synes det hele er vemodig.

Egentlig var det lærer han skulle bli. Og det ble han. Etter studiene i Bergen flyttet Syse tilbake til Odda i 1984 og fikk jobb i halv stilling på yrkesskulen som EDB-lærer. Resten av tida fylte han opp med jobb på ungdomsskolen.

– Vi var i kontakt med et firma på Bømlo og fikk tak i de første Microsoft-PCene. Dermed hoppet vi over maskinene som i utgangspunktet var skreddersydd for skolene. Det ble et «boost» for yrkesskulen og ble temmelig stort, spesielt innenfor industrien. Mange tok IT-utdannelse eller oppdaterte seg, minnes han.

Som lærer underviste han i EDB, matematikk og bedriftsøkonomi og litt realfag og sikret seg raskt 100 prosent stilling. Men etter fire år var det nok.

– Jeg følte på mange måte det gikk veldig bra og det var en voldsom utvikling på IT, men jeg hadde sansen for det å mene noe og hadde lyst å skrive, forklarer han.

Jeg sa klart i fra at jeg ikke meldte meg inn i Ap, for det var lenge et spørsmål om journalistene måtte ha partimedlemskap

Han søkte, fikk tilslag og godtok en nedgang i lønn før han ble en del av redaksjonen i lokalavisa. Det skulle vise seg å bli starten på en ny epoke i livet. Syse ble satt til å dekke Eidfjord, en søkkrik kommune hvor det skjedde mye.

Han fattet tidlig interesse for kraft – og kraftproduksjon, men i en lokalavis blir man raskt en allrounder. Og med Eidfjord som primæransvar ble det også mye tid i bilen.

– Jeg har lagt bak meg mange mil på vei til Eidfjord. Den veien ble jeg temmelig godt kjent med, sier Syse og ler.

STARTET på 80-tallet: Det var tilbake i 1988 av Trygve Damkjær Syse fikk jobb i Hardanger Folkeblad. En av de første og siste sakene han skrev for avisa  handlet om kraftproduksjon.

STARTET på 80-tallet: Det var tilbake i 1988 av Trygve Damkjær Syse fikk jobb i Hardanger Folkeblad. En av de første og siste sakene han skrev for avisa handlet om kraftproduksjon. Foto:

I 1986 traff han den danske sjukepleierstudenten Mette. To år senere kom den førstefødte. Datteren, Silje.

– Det ble en temmelig stor overgang, medgir han.

Det gikk slag i slag og i 1993 kom nummer tre til verden. Med vakt i HF hver fjerde helg og med kona som jobbet annenhver helg var det en hektisk tid.

- Det var hektisk, men veldig interessant. Jeg har alltid syntes jobben har vært interessant, sier han. Partipressens tid på 80-tallet bikket etter hvert over i det som blir betegnet som gullalderen for avisene. 90-tallet var en stor opptur for pressen, også for Hardanger Folkeblad.

– Dette var en tid da det bare gikk oppover. Opplaget økte og det var opp og frem. Alt gikk på skinner og vi nærmet oss 6000 i opplag. Det var også denne tiden pensjonsordningene ble innført, sier han.

De ansatte i Hardanger Folkeblad holdt på denne tiden til i ulike bygg. Redaksjonen satt i «HSD-bygget» noen steinkast øst for dagens lokaler. Syse reagerte tidlig på dette og foreslo å bygge ut, slik at det ble plass til alle under ett tak. Pengene satt løst i de gode tidene og en storstilt ombygging med ny pressehall, kantine og nye kontorer kom på plass.

– Vi ble samlet i ett hus og det var veldig ok, konstaterer han.

Partipressetiden var på hell. Hardanger Folkeblad – organet for Det Norske Arbeiderparti forandret seg gradvis. Først med en myk overgang til en AP-rose inne i avisa, deretter med en formålsparagraf om å være forankret i arbeiderbevegelsens ideer om frihet, demokrati og likeverd. Men fortsatt de lokale fagforeningene på eiersiden.

– Lenge var det lokalt styre med lokal styreleder og når det var generalforsamling kom fagforeningene fra Eidfjord og Ullensvang. Det var mat og kaffe avec og det og det hele var i grunn veldig OK. De fungerte også som gode ambassadører for HF, minnes han.

Jeg fikk leid meg et nedlagt grisehus på Røssland. Der kamperte jeg hos en eldre fyr. Men i helgene var jeg ofte i Odda eller på hytta

Daværende redaktør Øivind Madssen hadde røttene sine i Ap. Med solid bakgrunn i partiet og bevegelsen var han også opptatt av AP lokalt i Odda.

– Jeg sa klart i fra at jeg ikke meldte meg inn i Ap, for det var lenge et spørsmål om journalistene måtte ha partimedlemskap. Jeg følte på mange måter vi hadde det ganske fritt, sier Syse om denne perioden.

– Hvilket forhold har du til Ap i dag?

– Partiet var på mange måter altomspennende. På 90-tallet hadde de reint flertall i kommunestyret i Odda i en periode. Det har aldri skjedd så lite i Odda som de fire årene, sier han og ler før han legger til:

– Det var fordi de også måtte ta ansvar for alt. Men det er klart; servicenivået i Odda har alltid vært høyt. Oddingene har på mange måter vært bortskjemte. Ap ville folket vel, men de brukte alt for mye penger. Det er årsaken til at man har kommet opp i det driftsnivået man har i dag og den gjelden kommunen har fått må Ap ta hovedansvaret for. Samtidig kan du si at de har gode skoler og mange nyrenoverte bygninger. Odda kommune kunne vært en mønsterkommune om man hadde klart å holde litt igjen, mener han.

I KJENT STIL: Mange lederartikler har blitt produsert på kontoret til Trygve Syse gjennom årene.

I KJENT STIL: Mange lederartikler har blitt produsert på kontoret til Trygve Syse gjennom årene. Foto:

På 90-tallet bygget A-pressen seg opp og kjøpte ut en rekke av fagforeningene som eide «folkalappen». Kort tid senere ble Syse redaksjonssjef. Etter to år med permisjon i Danmark fra 2001 – 2003 flyttet han tilbake til Odda og var også innom Kvinnheringen etter at han ble oppfordret om å  søke på redaktørstillingen der. Han endte opp som eneleder og daglig leder. Med familien i Danmark ble det mye pendling.

–  Jeg fikk leid meg et nedlagt grisehus på Røssland. Der kamperte jeg hos en eldre fyr. Men i helgene var jeg ofte i Odda eller på hytta, forteller han.

 I 2004 ble han på ny oppfordret om å søke en redaktørstilling. Denne gang i Hardanger Folkeblad.

Siden da har han vært eneleder.

– Hvordan har situasjonen for mediene utviklet seg på de årene du har vært i bransjen?

- Situasjonen er helt annerledes når det gjelder det digitale bildet i verden i dag. Vi hadde ingen konkurranse med Facebook og Google. Det var papiravisa som gjaldt. Fra 2010 var det bare nedgang på nedgang. Det var en krevende situasjon. På 90 og 2000-tallet hadde vi tre bein å stå på; trykkeri, annonser og abonnement. I dag er det ene beinet borte og annonseinntektene er faktisk mindre enn abonnementsinntektene. Det er derfor viktigere enn noen gang at folk abonnerer på HF. Det som er positivt er at vi holder oss noe lunde stabilt på papir og at vi øker med antall digitale abonnenter. Det er en trend som har snudd det siste året, sier han.

– Er det en sak du husker spesielt godt fra tiden i HF?

– Det er mange saker, sier han og tar en tenkepause

– Det er mye rart, sier og gnir seg i øyene mens han smiler.

–  Jeg kan fortelle en episode og det var da jeg ble kalt opp til Røldal. Nils Åge Sandal ringte og sa det hadde skjedd en verdenssensasjon. Jeg hadde en ledig stund og reiste opp og det viste seg at det fanget en aure på 6,7 kilo i Røldalsvatnet. Jeg fikk han som hadde fanga auren til å gå ned på kne og tok et bilde. Da jeg var ferdig og snudde meg rundt sier han plutselig; No kjem vi til å få problem med Greenpeace. Jeg knakk sammen i latter. Det var klassisk røldalshumor, sier han og ler.

MANGE TELEFONER: Tips, kjeft, ros og manglende avis. Veien inn til redaktøren i Hardanger Folkeblad er ikke lang.

MANGE TELEFONER: Tips, kjeft, ros og manglende avis. Veien inn til redaktøren i Hardanger Folkeblad er ikke lang. Foto:

Listen over morsomme saker lang, blant annet har han laget et portrett av julenissen. Men det har også vært dramatiske dager. Rasvinteren 1993 var kona Mette høygravid. Mens resten av pressen  stod rasfast i Kvanndal hadde journalistene i Odda en travel tid med å dokumentere katastrofen. – Det var rystende. Det må jeg si. Snøen kom ned som betong, sier han ettertenksom.

Flere hus ble tatt og ett liv gikk tapt. To som overlevde klarte å komme seg i sikkerhet i tide. De var nære bekjente av Trygve Syse.

Han prater lenge om store og små saker, og lar seg lett engasjere når temaet blir utvikling i Hardanger. Gjennom årene har han også blitt kjent for å produsere lederartikler med en tydelig brodd, ofte med et svært folkelig språk. Han har satt på plass både kommuner, fylkeskommuner, private bedrifter og statlige etater. Han har slaktet nærpolitireformen, men også gitt ros til frivillige lag og organisasjoner når han lot seg begeistre.

– Hva er det som gjør at du ikke vil fortsette?

– Når man har vært toppleder i 11-12 år så har man på mange måter gjort sitt. Folk er forskjellige, men jeg tror det er på tide at jeg gir meg nå. Det har også vært en utvikling som på sett og vis har gjort situasjonen langt mer krevende. Det var krevende å legge ned trykkeriet. Det var gode folk som jobbet der og som kunne tingene sine. Det var ikke noe kjekt å si farvel til ni stykker i 2011. Men prosessen gikk bra, de fleste har fått seg jobb igjen og i ettertid  ser vi jo at det var en riktig beslutning for vi måtte ha investert mye og konkurransen ble hardere. Men når jeg ser tilbake på avisene våre så hadde vi en fantastisk trykkvalitet. Den var «outstanding», sier han.

Hva han skal gjøre nå er han litt usikker på. Han flytter til Danmark hvor kona Mette, barna og familiens siste ankommende, barnebarnet Magnus bor. Han er åpen om at det blir en overgang å slutte i en hektisk bransje som de siste årene har krev mye av medieledere landet over.

– Hvordan ser du på fremtiden for Hardanger Folkeblad nå?

– Papiravisa står fortsatt sterkt og jeg håper virkelig det blir satset på den fremover. Jeg tror det er et stort potensial for HF, og jeg tror det er godt at nye krefter tar over og kan utvikle journalistikken, sier han.

Samtidig mener han det har vært vanskelig å prioritere gravejournalistikk med relativt sett få journalister som samtidig skal gi ut tre ukentlige aviser og levere en oppdatert nettavis.

Når man har vært toppleder i 11-12 år så har man på mange måter gjort sitt

I 2017 produserer fortsatt Radio Folgefonn, NRK og HF nyheter fra Odda. Men Syse husker godt da de var enda flere.

– Det var trivelig da Jan Gravdal og Kai-Inge Melkeraaen i Haugesunds Avis, Egil Torheim i NRK og Arne Hesjedal i BT satt på Veas konditori med kaffe og lunsj. Vi hadde høylytte diskusjoner og det var veldig trivelig. Litt etter litt forsvant det og lokalavisa Hardingen forsvant i 1991. Det er ikke tvil om at konkurransen den gang skjerpet oss, sier han.

Etter nesten 30 år i mediebransjen er han klar på at Hardanger fortsatt vil være et spennende journalistisk område.

– Du har alle avskygninger. Jakt, fiske, kraftproduksjon, landbruk og industriproduksjon. Det har vært veldig spennende å være med på, avslutter han.

KIFTARBEID: Han har faktisk hatt jobb på Zinken tidlig i yrkeslivet, med Trygve Syse har også fulgt industrien i Odda tett som journalist.

KIFTARBEID: Han har faktisk hatt jobb på Zinken tidlig i yrkeslivet, med Trygve Syse har også fulgt industrien i Odda tett som journalist. Foto:

Artikkeltags