DNB: Tror på bare to rentehevinger

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets tror Norges Bank kommer med nye signaler og nøyer seg med to renteøkninger.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets tror Norges Bank kommer med nye signaler og nøyer seg med to renteøkninger. Foto:

Av

Gladmelding til alle låntakere: Det kan gå mot færre rentehevinger enn tidligere fryktet.

DEL

(Bergensavisen) [Nettavisen]: Norges Bank offentliggjør kl. 10 torsdag sin seneste rentebeslutning. Det store spenningsmomentet på dagens rentemøte er ikke OM Norges Bank setter opp styringsrenten – bankenes innskuddsrente i Norges Bank – til 1,25 prosent, men signalene videre.

«Alle» økonomene Nettavisen Økonomi har pratet med, venter en økning på 0,25 prosent på dagens møte.

Men Norges Bank signaliserte i mai foruten en økning i juni, ytterligere to rentehevinger frem mot 2022. Det tilsier i så fall en styringsrente på 1,75 prosent om to-tre år, men den kan bli lavere, som smitter over på boliglånsrentene.

– Vi tror Norges Bank vil signalisere en mer forsiktig renteoppgang og nøye seg med en heving til. Norges Bank vil nok ikke være altfor bastant og si at det er slutt etter to rentehevinger, men vi tror de stopper på 1,50 prosent, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til Nettavisen Økonomi.

På nedsiden

Bankene følger normalt etter Norges Bank for de flytende boliglånsrentene. En renteøkning på 0,5 prosentpoeng på et boliglån på 2 millioner kroner betyr i utgangspunktet 10.000 kroner mer i nedbetaling per år før skatt, 833 kroner i økt månedlig terminbeløp.

Haugland sier risikoen er på nedsiden. Det betyr at det er større sannsynlighet for færre renteøkninger enn det markedet har sett for seg enn det er for flere. DNBs hovedprognose er en økning på 0,25 prosentpoeng på dagens rentemøte og en tilsvarende økning i desember.

– Norges Bank vil nok ikke være «for hissig på grøten» og drøye litt, sier Haugland.

Men europeiske renter er på nye bunnivåer og kan kuttes ytterligere. Det er ventet fire rentekutt fra den amerikanske sentralbanken Federal Reserve innen utgangen av 2020 på til sammen 1 prosentpoeng. Sentralbanken holdt unna for presset om å kutte rentene nå, men varslet kutt fremover, uten å spesifisere når.

Det er kun i Norge i den vestlige verden at markedet ser for seg høyere renter.

– Hvor modig er Norges Bank som nå går mot den internasjonale rentestrømmen?
– Ikke modig, sier Haugland etter å ha tenkt seg om en stund og tatt litt på sengen over spørsmålsformuleringen.

God temperatur

– Det er jo et godt spørsmål, men jeg mener situasjonen i norsk økonomi er god. At Norges Bank går mot strømmen, er et tegn på at temperaturen i norsk økonomi er på vei opp, sier hun, og ramser opp følgende som taler for en norsk renteoppgang:

– Innenlandsk økonomi går veldig godt, arbeidsledigheten er lav, inflasjonen er over målet, lønnsveksten er tiltakende, og kronekursen er svak. Norges Bank kan derfor bruke handlingsrommet sentralbanken har.

– Er Norges Bank den eneste sentralbanken i den vestlige verden som nå setter opp styringsrenten?
– Sveriges Riksbank regner med å heve renten, så vi er ikke alene om slike planer. Men det spøker for de svenske renteplanene, og markedet har strengt tatt bare utsikter om renteøkninger i Norge, svarer sjeføkonomen.

Nedgang overalt

I eurolandene venter markedet flate og fallende renter. Spådommen er en nedgang på 0,2 prosentpoeng og dermed enda mer negative renter. I England er det priset inn en rentenedgang på 0,12 prosentpoeng, som i praksis betyr at rentene blir liggende der de er.

Dilemmaet for Norges Bank er en sterk innenlandsk norsk økonomi, som taler for renteoppgang. Svakere internasjonale utsikter og en opptrapping av handelskrigen mellom USA og Kina taler for lavere renter.

– Bør de innenlandske faktorene telle mer enn de utenlandske utsiktene?
– Ja, de kommer til å trumfe de utenlandske faktorene inntil videre. Norges Bank kan tillate seg å heve rentene på grunn av den manglende interessen for norske kroner. Til tross for en betydelig rentedifferanse mot Europa, gir ikke det seg utslag i en plagsomt sterk krone, svarer Haugland.

Historisk svak

Vi må nå ut med hele 9,80 kroner for en euro. Kronen er på historisk svake nivåer. Blir rentedifferansen mot Europa for stor, kan kronen bli en attraktiv valuta å plassere penger i. Men en styrking av kronekursen ser ikke ut til å være noe tema nå, som det har vært i tidligere perioder på 2000-tallet, senest i 2013.

– Nei, akkurat nå gjelder ikke disse sammenhengene. Den viktigste forklaringen til det, er et usikkert internasjonalt klima der investorene vil plassere penger så trygt som mulig. Kronen er en liten, perifer valuta, sier Haugland.

– Nå er dollaren styrket, og investorene søker trygge havner. De har gang på gang brent seg på og tapt veddemål på at kronen skal bli sterkere. Det er vanskelig for internasjonale investorer å komme seg ut av et så lite marked som det norske.

– Så det er ikke mange investorer som vil plassere i kroner fordi det er høyere rente her enn i utlandet?
– Det eneste vi kan se dette på, er på kronekursen, og det svake nivået tilsier liten interesse. I tidligere perioder med en rentedifferanse på 2 prosentpoeng mot Europa, har det gått hånd i hånd med en kurs på 8 kroner mot euro og ikke 9,80 som nå. Det er andre temaer som dominerer i markedet, svarer Haugland.

Begrenset effekt

Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets legger vekt på en mulig opptrapping i handelskrigen mellom USA og Kina. Det kan true den internasjonale veksten og tale for at Norges Bank holder igjen. Haugland sier en truende handelskrig er den viktigste faktoren til de lavere renteforventningene ute.

– Men handelskrigen mener vi får en begrenset innvirkning på norsk økonomi, selv om det er veldig vanskelig å kalkulere effektene som vil bre rundt seg. Det er imidlertid ikke gitt at Norges Bank skal snu om kursen på grunn av konflikten mellom USA og Kina, sier DNBs sjeføkonom.

Hun mener vår sentralbank er i en drømmesituasjon for å kunne heve renten fra et nivå som den mener er for lavt.

– Det er mulig for Norges Bank å reversere renteøkningene, og nå kan sentralbanken tillate seg ganske store rentedifferanser, sier Haugland.

Snudd på hodet

Siden forrige renteøkning i mars, har for øvrig den viktige 3-måneders pengemarkedsrenten (NIBOR) steget fra 1,39 prosent til 1,51 prosent. Denne renten er en viktig referanserente for de flytende boliglånsrentene og bestemmes i stor grad av styringsrenten til Norges Bank

I samme periode har den tiårige norske statsobligasjonsrenten falt fra 1,65 prosent til 1,36 prosent, etter et markant fall igjen den seneste uken. Denne renten styres i stor grad av utviklingen i de amerikanske og tyske statsobligasjonsrentene, som har falt.

Utviklingen de seneste tre månedene betyr at den såkalte rentekurven i Norge er negativ: De korte rentene ligger høyere enn de lange rentene. Dette er ikke det normale og kan i verste fall varsle om nedgangstider.

Artikkeltags