Gå til sidens hovedinnhold

Dette juletreet koster 30.000 kroner: - Vitner om et luksusforbruk i Norge

Salget av plastjuletrær øker nå kraftig, og det bekymrer Naturvernforbundet.

(Nettavisen)

Det pågår nå en priskrig mellom kjedene på juletrær, med priser helt ned i 99 kroner. Men stadig flere nordmenn velger heller å bytte ut det ekte treet med et plastjuletre, til skyhøye priser.

- Mens trenden tidligere var at man kjøpte et enkelt og rimelig kunstig juletre, ser vi nå at kundene er villige til å legge litt mer penger i det for å få et som ser så naturtro ut som mulig, sier daglig leder Øyvind Krohn i Hageland-kjeden til Nettavisen.

Hagelands dyreste plastjuletre akkurat nå, har en pris på hele 30.000 kroner, for et tre som er 4,5 meter høyt.

- Det er jo ikke så mange som har den takhøyden hjemme i huset sitt privat, men noen er det jo. Dette er ikke et tre vi selger veldig mye av, men vi har solgt brukbart i år, et sted mellom 15 og 20 trær, forteller Krohn.

Les også: Stor prisoversikt: Her gjør du et juletrekupp (+)

2200 led-lys

Det kostbare juletreet inngår i en serie kunstige juletrær i ulke størrelser, som skal ha et naturtro utseende, ifølge hagekjeden.

- Stadig flere etterspør et tre som ser ekte ut. Dette er en ganske tett og fyldig modell som minner om en edelgran, sier Krohn.

Julelysene på treet er også ferdig påsatt, og på det største treet betyr det 2200 led-lys, med fem dimmenivåer, slik at man kan velge ulik lysstyrke.

- Vi har brukt våre gartnere for å prøve å gjenskape et mest mulig naturtro tre, sier han.

Les også: Billigribbe kåret til den beste: - Det er én viktig grunn til det

- Penger på å få det fint

Men siden alle ikke har det så høyt oppunder taket hjemme, er det flere som velger et tre som er 3,60 eller tre meter høyt. Da er prisen også høy, 20.000 eller 15.000 kroner.

- Hvem er det som kjøper de dyreste trærne?

- Målgruppen for slike trær er naturlig nok ikke så stor, men kundene er en kombinasjon av enkelte privatpersoner og bedrifter til større kontor- eller handelsbygg. Klart de fleste velger innenfor det normale, men vi har bedrifter som kunder og privatpersoner som synes det er greit å bruke litt mer penger på å få det fint til jul, sier Krohn.

Han forteller at de også ser at nordmenn nå også bruker mer penger på andre kostbare juledekorasjoner og figurer.

- Når det gjelder julepynt, så selger vi en del dekorasjonselementer i butikkene våre til 10-20.000 kroner, som går til privatpersoner, sier han.

- En voldsom økning

- Hvordan går salget av plasttrær totalt sett?

- Det har vært en voldsomt økning, og vi ser det spesielt i år, for det er flere som skal feire jul hjemme. Vi har solgt markant mer enn tidligere år, og det er jo hyggelig i et år der vi trenger de lyspunktene vi kan få, sier han.

Salget av juletrær startet dessuten mye tidligere enn før.

- Vi ser at det har blitt pyntet til jul mye tidligere, for vi har solgt mange trær mye tidligere enn før. Det går jo fint når du har et plasttre, men det går ikke når du har et naturlig tre, for da drysser det før julaften, sier Krohn muntert.

Naturvernforbundet: - Farlig avfall

Naturvernforbundet har imidlertid lite til overs for det økte salget av plastjuletrær.

- Vi anerkjenner det at i enkelttilfeller, for eksempel hos allergikere, så kan det være fornuftig å bruke plastjuletre. Men med såpass god tilgang som vi har på naturlig skog og juletrær i Norge, så er det ikke noe som tilsier at dette skulle bre seg så voldsomt rundt seg, sier miljøgiftrådgiver Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet til Nettavisen.

Schulze påpeker at plastjuletrær vil kunne bli svært skadelig for naturen.

- Plastjuletrær er en blanding av mer eller mindre mijøgiftholdig plast, og ofte med innebygd belysning. Da er det per definisjon farlig avfall, sier han, og fortsetter:

- Avfallsproblemet fra plastjuletrær blir jo før eller siden proporsjonalt med det som selges, for en dag skal dette håndteres som avfall.

Han viser samtidig til at Norge er et av landene som produserer mest avfall på grunn av et stort forbruk, og at vi har en lav gjenvinningsgrad.

- Jeg er bekymret

Schulze er dessuten bekymret for konsekvensene for folk som har mye plast inne i sine hjem.

- Jeg er bekymret for hva vi trekker inn i huset av miljøgift og plastholdige produkter, for vi vet når forskere tar prøver av husstøv, så finner de en cocktail av ulike helse- og miljøfarlige stoffer. Mange av stoffene er knyttet til denne typen produkter, og dette skal vi da puste inn hver dag, sier han.

Han mener derfor at et ekte juletre er bedre for helsa.

- Mange er opptatt av å holde det rent til jul, og mener det da er en fordel med plast. Men jeg ville heller hatt litt insekter og granbar liggende enn miljøgifter som kan sitte i huset i ti år, sier Schulze.

- Hva tenker du om at folk kjøper plasttrær til opp mot 30.000 kroner?

- Det er ikke noen tvil om at det her vitner om et luksusforbruk i Norge, at vi kjøper mye som vi strengt talt ikke trenger, sier han, og legger til:

- Vi håper de dyre plasttrærne brukes flere år på rad, at det ikke er et rent bruk-og kast-produkt. Da vil også miljøavtrykket bli mindre.

- Må med i miljøregnestykket

Hos Hageland understrekes det at plastjuletrærne nettopp skal vare i flere år.

- Flere studier viser at forskjellene er langt mindre enn man skulle tro. Det legges jo opp til at dette er noe du skal ha i mange år, og plast i seg selv er ikke problemet - men plast på avveie. Når man eventuelt skal kvitte seg med det så skal man levere det på en gjenvinningsstasjon, sier Krohn.

Han sier at de har lagt seg på et høyt kvalitetsnivå, med 12 års garanti på trærne, nettopp for at det skal vare lenge.

- Så det er lagt opp til at du skal ha det i mange år, og det må inngå litt i miljøregnestykket, sier han.

Totalt selges det om lag 1,4 millioner ekte juletrær før jul. Over én million av trærne produseres i Norge, mens om lag 200.000 trær ble i fjor importert fra Danmark, ifølge Statistisk sentralbyrå. Hvor mange plasttrær som selges hvert år, finnes det ingen oversikt over, men anslagene som ble gjort i fjor var på rundt 350.000 trær.

Kommentarer til denne saken