Entreprenørskap, personleg økonomi og nettvit skal inn i skulen

Digitale evner har fått ein tydelegare plass i dei nye læreplanane enn tidlegare. Dømmekraft, kritisk tenking og digital sikkerheit er døma på kva evner elevane skal lærast opp i.

Digitale evner har fått ein tydelegare plass i dei nye læreplanane enn tidlegare. Dømmekraft, kritisk tenking og digital sikkerheit er døma på kva evner elevane skal lærast opp i. Foto:

Av

Måndag sende Kunnskapsdepartementet forslag til nye læreplanar i skulen på høyring. Nettvit og personleg økonomi er blant dei nye innslaga i læreplanane.

DEL

– Dette blir den største endringa av innhaldet i skulen sidan Kunnskapsløftet i 2006, seier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Digitale evner har fått ein tydelegare plass i dei nye læreplanane enn tidlegare. Dømmekraft, kritisk tenking og digital sikkerheit er døma på kva evner elevane skal lærast opp i.

Elevar på 7. trinn skal til dømes kunne bruke dømmekraft, verne eige digitalt utstyr og handle i tråd med retten til privatliv, personvernreglar og opphavsrett på nett.

Generelt skal faga skal bli meir utforskande og praktiske, seier Sanner. Mellom anna skal entreprenørskap tydelegare inn i skulen og elevane skal få opplæring i personleg økonomi.

– Elevar, lærarar og skuleforskarar meiner læreplanane i dag inneheld for mykje, og at det fører til for mykje overflatelæring. Samfunnet vårt er i stadig endring, og skulen må endre seg i takt med det samfunnet elevane skal ut i etter enda skulegang, seier Sanner.

For overflatisk læring

Regjeringa vedtok våren 2016 at alle skulefaga skulle gjennomgåast for å sikre meir djupnelæring, etter at det regjeringsoppnemnde Ludvigsen-utvalet konkluderte med at norsk skule er prega av stofftrengsel og overflatisk læring.

Dei nye læreplanane skal fastsetjast av Kunnskapsdepartementet til hausten, og vil bli tatt i bruk i skulen frå hausten 2020.

Hausten 2016 vart det oppretta faggrupper for kvart enkelt fag. Dei la våren 2018 fram forslag til kjerneelement i faga og forslag til emne som kunne prioriterast ned.

Forslaga har vore ute på omfattande høyringsrundar, og det har komme i alt 14.000 forslag til kva dei nye læreplanane bør innehalde.

Også eksamensordninga skal gjennomgåast.

Sanner la i juni fram dei endelege endringane i skulefaga. Deretter starta arbeidet med dei nye læreplanane som no er klare til å sendast på høyring.

Kompetanse om seksuell trakassering

Lærarane skal få større moglegheit til å gå i djupna på enkeltemne og tema, ved at læreplanane blir mindre omfangsrike enn før, lovar Sanner.

I mars i år sa også kunnskapsministeren at haldningar, verdiar, grensesetting og kjønn skal tydelegare inn i skulen i samband med fagfornyinga. Kompetansen til lærarane på seksuell trakassering skal også aukast, og temaet skal inn som eit eige spørsmål i dei årlege elevundersøkingane.

Bakgrunnen var ein kronikk i Aftenposten skriven av 14-åringane Ella Fyhn, Ellisiv Aure og Ea Baklund frå Oslo. I innlegget beskriv dei omfattande seksuell trakassering av jenter i skulen.

Fakta om fagfornying i skulen

* Betre samanheng mellom formålsparagraf, overordna del og læreplanar for fag.

* Tre tverrfaglege tema blir innførte i skulen: demokrati og medborgarskap, berekraftig utvikling, folkehelse og livsmeistring. Desse temaa skal inngå i faga der dette er naturleg.

* Kjerneelement utgjer det meste sentrale innhaldet i faget, og beskriv det elevane må lære for å meistre og nytte kunnskapar og evner i faget.

* Læring gjennom leik og utforsking blir vektlagt meir i læreplanane for dei yngste barna i skulen.

* Fleire fag blir meir praktiske og utforskande. Eksempelvis kunst og handverk og naturfag.

* Digital dømmekraft, digital skaparkraft og programmering får meir plass i skulen, og inngår i læreplanar i fleire fag allereie frå dei første trinna. Eksempelvis samfunnsfag og matematikk (algoritmisk tenking og programmering).

* Det blir innført kompetansemål på fleire trinn. Det blir foreslått kompetansemål etter 2. trinn for både kroppsøving og samfunnsfag. Dette er fag som i dag har kompetansemål først etter 4. trinn.

* Kritisk tenking og kjeldekritikk blir sterkare vektlagt i dei nye læreplanane, til dømes i samfunnsfag og engelsk.

* Det er laga nye vurderingstekstar som skal støtte læraren i vurderingsarbeidet. Dei er utvikla for kvart trinn det er angitt kompetansemål for, slik at dei er tilpassa alderen og modenheitsnivået til elevane.

* Det skal utviklast ei ny digital visning som skal gjere det enklare for lærarar å sjå samanhengar i læreplanverket og å planlegge opplæringa både i og på tvers av fag.

Kjelde: Kunnskapsdepartementet

Fakta om læreplanane i skulen:

* Måndag 18. mars opnar høyringa om nye læreplanar for alle fag i grunnskulen og dei gjennomgåande faga i vidaregåande skule. Totalt sender Kunnskapsdepartementet over 40 læreplanar på høyring. Høyringsfristen er 18. juni.

* Læreplanane blir fastsette av Kunnskapsdepartementet hausten 2019, og vil bli tatt i bruk i skulen frå og med hausten 2020. Sametinget fastset dei samiske språkplanane.

* Dei fem grunnleggande evnene lesing, skriving, rekning, munnlege og digitale evner blir vidareførte og blir gjorde tydeleg.

* Fag og timetal blir vidareførte som i dag, og det skal framleis vere kompetansemål i lærarplanane.

* Overordna del av læreplanverket vart fastsett av Kunnskapsdepartement hausten 2017, og beskriv kva for verdiar og prinsipp som skal ligge til grunn for læreplanane. Overordna del skal, saman med dei nye læreplanane, bidra til eit verdiløft i skulen.

Kjelde: Kunnskapsdepartementet

Artikkeltags