Insekt-død gir uoverskuelige ringvirkninger

En humle samler nektar fra en geitramsblomst. De aller fleste blomster og mange andre planter ville dødd ut i en verden uten insekter. Også et stort antall insektspisende dyr og fugler ville ha forsvunnet.

En humle samler nektar fra en geitramsblomst. De aller fleste blomster og mange andre planter ville dødd ut i en verden uten insekter. Også et stort antall insektspisende dyr og fugler ville ha forsvunnet. Foto:

Av

Konsekvensene blir fullstendig uoversiktlige, og høyst sannsynlig dramatiske, hvis en stor del av verdens insekter kravler videre i retning utryddelse.

DEL

Insektenes skjebne fikk økt oppmerksomhet da en ny, illevarslende forskningsstudie ble lansert for et par uker siden. Konklusjonen var at en stor del av verdens insektarter er i rask tilbakegang og på sikt truet av utryddelse.

Fortsetter utviklingen, blir konsekvensene katastrofale både for planetens økosystemer og menneskehetens overlevelse, advarte hovedforfatter Francisco Sánchez-Bayo.

Professor og insektforsker Anne Sverdrup-Thygeson er enig i at situasjonen er foruroligende. Samtidig peker hun på at det nærmest er umulig å få oversikt over alle konsekvensene hvis mesteparten av insektene forsvinner.

– Det vil være et ras av effekter i hele systemet, sier hun til NTB.

Viktige brikker

«Systemet» er i denne sammenhengen alt som lever på landjorda på kloden vår.

I dette nettverket spiller insekter og andre smådyr en avgjørende rolle, ikke minst som mat for større dyr, fisk og fugler. Insektene er et av de minste, avgjørende leddene i svært mange økosystemer.

Den enorme mengden insekter gjør det lettere å synliggjøre betydningen. Verdens fugler anslås hvert år å spise insekter som til sammen ville veid like mye som alle verdens mennesker.

– Vi kjenner til og har beskrevet rundt 1 million arter insekter. Men det reelle tallet er mange ganger høyere, sier Sverdrup-Thygeson.

Begrenset kunnskap

Å følge med på utviklingen er vanskelig både fordi insektene er så mange og fordi de er små. I tillegg har forskningen på området hatt begrensede ressurser.

Studien som nærmest advarte om insekt-apokalypse, var derfor basert på undersøkelser i en begrenset del av verden. De fleste er gjort i Europa og Nord-Amerika, og selv her er det få studier hvor insektbestander er fulgt over lang tid.

Sverdrup-Thygeson understreker imidlertid at de begrensede dataene man har, stort sett peker i samme retning: Kraftig tilbakegang og mange arter som trues av utryddelse.

Situasjonen den samme for mange typer større dyr og planter hvor vi har bedre oversikt. Tap av leveområder er den viktigste årsaken, og i tillegg rammes mange naturområder av forurensing, klimaendringene og bønders bruk av sprøytemidler.

Matvekster

Selv om usikkerheten er stor, er det mulig å si en del om hva som kan skje hvis dagens antatte utvikling fortsetter og en stor del av insektene forsvinner.

I tillegg til at svært mange større insektspisende dyr og fugler også vil dø ut, vil mange planter bli borte.

Et stort antall viktige matvekster vil være utsatt. Svært mange typer frukt- og bærplanter og en del grønnsaker er avhengige av pollinerende insekter for å formere seg.

Plantene som dekker mesteparten av menneskehetens matbehov, er imidlertid ikke like avhengige av insektene. Mais, ris, hvete og andre typer korn klarer å danne frø «på egen hånd» eller med hjelp av vinden.

Ny jord

Men insektene har også en annen, avgjørende funksjon. Sammen med andre smådyr, sopp og mikroorganismer bryter de ned organisk materiale slik at næringsstoffene kommer tilbake til jorda. Slik dannes ny matjord som gjør det mulig å dyrke mat.

Hadde vi bare hatt mikroorganismer, og ingen insekter, ville døde dyr og planter over hele planeten blitt liggende og «gjære» uten å gå skikkelig i oppløsning. Dyremøkk ville gradvis hopet seg opp.

Sverdrup-Thygeson tror ikke det er reell fare for at alle verdens insekter blir borte. Men konsekvensene kan bli enorme selv om de mest tilpasningsdyktige overlever.

– Det vil være som å fjerne deler av grunnmuren i huset vi bor i, advarer professoren.

Fakta om insekter

* Virvelløse dyr som kjennetegnes av et ytre hudskjelett, tre par bein og kropper som består av tre deler.

* Mange er bitte små, men de største afrikanske billene kan bli over 10 cm lange.

* Sommerfugler, biller, fluer, maur, mygg, veps og bier er alle insekter, mens edderkopper tilhører en annen gruppe leddyr.

* Insekter beskrives ofte som den mest vellykkede dyregruppen, siden de lever omtrent over alt på landjorda.

* Omtrent 1 million insektarter er blitt beskrevet av forskere. Men det reelle antallet arter kan være mange ganger høyere.

* Spiller svært viktige roller i mange økosystemer, blant annet som mat for fugler, fisk, amfibier og pattedyr.

* De aller fleste blomsterplanter og mange viktige matvekster er avhengige av bestemte typer insekter for å formere seg. Andre insekter regnes som skadedyr i landbruket og bekjempes med sprøytemidler.

* Antall insekter er trolig raskt synkende over store deler av verden, ifølge forskere. Rundt en tredel av artene antas å være utrydningstruet.

* Tap av leveområder og sprøytemidler i landbruket antas å være de viktigste årsakene. Tropiske arter rammes i tillegg av klimaendringene.

* Enkelt tilpasningsdyktig arter er i framgang og overtar nisjer der andre insekter forsvinner.

* Kunnskapen om mange typer insekter er imidlertid begrenset, og det er gjort få studier hvor insektbestander er fulgt over lang tid.

(Kilder: SNL, NMBU, NTB)

(©NTB)

Artikkeltags