De naive turistene gleder seg over å kunne se flotte fjell og fjorder, men lite vet de om døden som herjer under vannspeilet

Av

Åpne oppdrettsanlegg kveler Hardanger.

DEL

LesarbrevHardanger har en fantastisk natur, etter min mening det beste natur Norge kan by på!

Jeg har selv seilt rundt om i Hardangers fjorder og blir alltid imponert og stolt, men Hordaland i sin helhet er kvalt av oppdrettsnæringens åpne anlegg.

De naive turistene gleder seg over å kunne se flotte fjell og fjorder, men lite vet de om døden som herjer under vannspeilet.

Jeg er ikke imponert over politikerne, her lar de humla suse så lenge pengene triller inn i kommunekassen og statskassen. Det er en myte at oppdrettsnæringen drives bærekraftig og føre-var-prinsippet følges ikke. Det er også en myte at fotavtrykket er akseptabelt, Hordalands røde trafikklys beviser det. Trafikklysordningen ble nylig opprettet for å korrigere næringen, en slik ordning er kun på forsøksstadiet til samme tid som næringen ekspanderer ytterligere.

Trafikklyssystemets virker ikke forebyggende, det er et umodent og usikkert system der ingen kan garantere for at tiltakene gir den ønskede effekt.

Den ekspansjonshungrige og inntjeningskåte oppdrettsnæringen er utålmodig og har sett seg kraftig lei på kritikk og forsøker å avvæpne kritikere med uttalelser som: "Vi bruker ikke medisiner, det er rent under merdene, næringen bidrar til sysselsetting og holder liv i kommunene, vi har stålkontroll på formengden, denne næring er den sunneste og mest bærekraftige matproduksjonen i Norge, laksenæringa skal bidra til å brødfø verdens voksende befolkning, vi truer ikke havet, vi lever for det."

Også sentrale politikere går høyt opp på banen.

Tom-Christer Nilsen som sitter i Næringskomiteen for Høyre uttaler som følger: «Det er ingenting som tydar på at fisken har det betre i lukka, enn opne, anlegg. I tillegg kastar ein vekk den største konkurransefordelen me har, nemleg fjordane, som er godt eigna for dette. Ser ein på miljøstatusen i dei fjordane, så er den i hovudsak bra. Me på Stortinget må passe oss for å føreslå reguleringar utan kunnskap."

Oppdrettsnæringen forsøker også å avlede oppmerksomheten ved å vise til at landbruket er mye verre, slik fremferd bidrar ikke til å friskmelde oppdrettsnæringen gigantiske miljøproblemer. Rapporter utgitt av forskningsinstitusjoner gir de beste faktagrunnlag.

Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2018 utgitt av Havforskningsinstituttet (HI) uttaler følgende: «For lakseoppdrett i åpne merder inngår en rekke potensielle skadelige påvirkninger på miljøet utenfor merden som overføring av parasitter, bakterier og virus til ville populasjoner; genetisk påvirkning av ville laksebestander; effekter av utslipp av næringsstoffer og organiske artikler; effekter av legemidler og andre fremmedstoffer på andre organismer; økologisk interaksjoner med andre arter.»

Forskningsrapportene viser til fakta der usikkerhet, kunnskapshull og betydelig risiko erkjennes. Dette er ord som er motstridende til Naturmangfoldloven og fremstår som noe helt enn de mytene som oppdrettsnæringen og visse politikere forsøker å kommunisere frem. For villaksen og sjøørreten er det ingen positive virkninger av oppdrettsvirksomheten, bare negative.

Rømning, lakselus, infeksjoner og virus har forfulgt næringen siden tidlig 1970 tallet og utfordringene eser ut i takt med øket biomasse og antall anlegg.

 Nye bekjempelsesmetoder dukker stadig opp og forskerne vil ha mer penger for å forske mer. Det blir aldri nok forskning, havet er stort, kysten er lang. Det blir som å sammenligne med meteorologi, arbeidsområdet er utømmelig. Taperen er vår regnskog fisken og havet. Til tross for de harde fakta øker omfanget. Lakseauksjonen har nylig åpnet opp for utvidelse nordpå og oppdrett av 593 tonn laks i det så å si urørte området fra Svenskegrensen til Jæren. Hvorfor økes omfanget i all den tid miljøproblemene forblir uløst? Er målet å opprette gule og røde trafikklys i hele Norge? Årlige rapporter avgitt fra HI, Vitenskapelig råd for lakseforvaltning og Veterinærinstituttet danner et meget godt grunnlag for å kunne besvare spørsmålet. Det kan lett kan konkluderes med at risikoen er for høy.

De grunnleggende problemene er uløste. Med økningen i antall verter i oppdrett, ca. 500 ganger så mye oppdrettsfisk som villfisk, er det en økologisk ubalanse mellom antall lakselus og antall vill laksefisk. Mange bestander er genetisk påvirket av at rømt laks har gytt med villaks i elvene. Slike genetiske endringer kan være uopprettelige. Kremmere har forstått at ordet regnbueørret på innpakninger kan avstedkomme uønsket debatt, derfor har næringen løst dette ved å kalle den for «Norsk Fjordørret» eller «Vesterålsørret». Lukket oppdrettsteknologi må erstatte de 3586 åpne merdene straks, og nye merder må bestå av lukket teknologi, først da kan ordet bærekraft tas i bruk av oppdrettsnæringen.

Lukkede anlegg løser de største problemene, men mange hevder at teknologien ikke er moden nok. Oppdrettsnæringen og politikerne har hatt 45 år på seg til å få teknologien på plass, det handler om vilje.

 På sin side har industrien stått klar til å utvikle og produsere lukkede anlegg i mange årtier.

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags