Hvordan NVE ønsker å bidra til mer sosial ulikhet

Begrunnelsen for å starte med «effekttariff» er at strømnettet vår har utfordringer med å forsyne de variable forbrukene, som igjen da vil føre til behov for større investeringer i infrastrukturen.

Begrunnelsen for å starte med «effekttariff» er at strømnettet vår har utfordringer med å forsyne de variable forbrukene, som igjen da vil føre til behov for større investeringer i infrastrukturen. Foto:

Av
DEL

LesarbrevNVE ved Kjetil Lund gikk i dag ut og fremmet et ønske om å differensiere hvor mye vi skal betale i nettleie i løpet av dagen, ut fra forbruket. De benytter da et nytt og fint ord «effekttariff», som da skal forsvare hvorfor vi har behov for denne nye og fordyrende avgiften.

Begrunnelsen for å starte med «effekttariff» er at strømnettet vår har utfordringer med å forsyne de variable forbrukene, som igjen da vil føre til behov for større investeringer i infrastrukturen. De nevner et tall på 15 mrd kroner som fremtidige kostnader, men overser å nevne at de pr i dag alt har ca 27mrd i nettleieinntekt i Norge. Nettleien ble innført som en del av vår nasjonale ånd om å løfte tilgang på kraft til hele lande, og at velferdsnasjonen måtte være sitt ansvar bevisst og tilføre ytterstrøkene samme fordeler som befolkningen i nærheten av kraftanlegg hadde. Den kan jeg kjøpe, at vi som samfunn skal ta et løft for nasjonen.


Vi har de siste årene fått installert såkalte «smarte strømmålere», for å «forenkle» rapportering av forbruk, men jeg har hatt nettopp Lund sitt utspill litt i bakhodet. De var en underliggende årsak til at vi ble pålagt å akseptere dette, og det var agendaene som nå ser dagslys. Jeg er ikke veldig konspiratorisk av meg, men jeg begynner å lure litt nå.

Vi har i tillegg sett at staten nå har fått fjerna all fossil oppvarming av større bygg(oljefyrer) og fått elektrifisert disse slik at forbruket av elektrisitet øker. Det igjen medfører jo at vi blir avhengig, minner litt om hvordan man skal bli manipulert til å tro på at alt blir bra så lenge vi følger «kongen befaler» leken.


Ved å installere smartmålere i husstanden så kan man enklere lage statistikker over når det er mest «lønnsomt» for netteier å øke avgiften. Man trenger ikke være statistiker eller makroøkonom for å forstå at perioden rundt ca kl 16-23 vil bli hardest rammet, samfunnet er bygd og snudd slik at det er tidsrommet vi benytter mest strøm. Vi kommer fra jobb, skal lage middag og vaske klær, og vi har nå fått stor tilførsel av en ny «stor bruker» av strøm el-bilen.

Hvis vi legger om vanene våre og vasker kler før kl 16 eller lager middag tidligere så blir nok «effekttariffen» endra til det aktuelle tidspunkt. Forbrukeren skal bli den nye melkekuen, i form av at noen få skal ikke bli affisert av den «nye avgiften» (det er dem med en over gjennomsnittlig inntekt) og så skal man årelate den svakeste gruppen som har minst.


NVE går da inn for at «gjennomsnittsbruk» 6000-16000wkh skal beregnes som «snitt», personlig så syns jeg dette tallet er veldig lavt? Hva tenker da NVE om hytter/luksusboliger med oppvarmet kjørefelt/vei, skal de beskattes enda høyere eller blir de basert på samme prinsipp som at en hytte/fritidsbolig ikke er en del som skal beskattes høyere?


NVE tar ikke høyde for at Norske politikere nå har styrt folk over på at de er avhengig av strøm for å lade sine «miljøvennlige biler», oppvarming av hus/bygg og dermed øker belastningen. NVE har ingen tanker rundt at vi i Norge er avhengig av oppvarming store deler av året, da vi faktisk har store deler av landet vårt som ligger i nordlige/kaldere strøk? Vi har og den nå mest skremmende delen slik jeg ser det, pålegge transport/ferger/hurtigbåter fremdrifts metoder som ikke har dekning for effektiv slukke/redde teknikker? Vi skal nå pålegges elektrifisering av ferger, som igjen medfører ekstremt store utgifter til infrastruktur, og hvem må betale? Jo det blir den vanlige forbruker. Det samme gjelder jo den nå proklamerte målsetning om elektrifisering av sokkelen, her blir nok sluttregningen og skjøvet over på forbruker. Hvorfor ikke la installasjonene som blir faset ut kjøre på med den varianten de nå har, utslippene er minimale i verdenssammenheng.


Jeg ser med undring på at partiene som alltid sier de er partiet for folket «mot avgifter» stadig vekk velger å endre syn når de kommer i førersetet og glemmer alle sine fagre valgløfter.

Og når man ikke får viljen sin om en liten sak så skal man forlate regjering og sitte som en nødbrems på Stortinget og ikke stemme for gode forslag som vil medføre reduserte kostnader for forbruker og bedrifter.


Det er derfor jeg nå har tatt valget om at det er på tide med et ansvarlig styringsparti, som faktisk holder sine løfter og som husker disse. Jeg har derfor valgt å ta en aktiv rolle i et parti som ønsker å stille til valg 2021, med mål om at det faktisk er næringslivet og forbrukeren som skal koste alle fagre løfter og visjoner.

Paritet som skal huske sitt opphav heter Industri- og Næringspartiet (INP), og vi er mange som ser frem til å utfordre handlingslammelsen vi nå ser på Stortinget. Det er på tide med forandringer, løfter skal holdes, og ikke minst forbruker og næringsliv trenger noen som ivaretar deres interesser.

Mvh
Bjarte Helland
Vestland INP

Skriv ditt lesarbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppmodar lesarane til å bidra med sine synspunkt, både på nett og i papir

Artikkeltags