Sist de jobbet sammen var de i Mostar i Bosnia og filmet til «Flukt». Gallefoss og Ajkic fikk hver sin Gullruten-pris, og serien endte opp med å vinne årets beste dokumentarserie på samme kåring.

Les også:  – Den såkalla klimakrisa tek meir og meir plass i media, ofte som politisk korrekt propaganda

Jakter på uro

I «Uro», som har premiere i januar, jakter programlederen og kamerateamet på historier om hva folk blir urolige av.

– Det har vært utrolig interessant. Vi ville lage en serie om hva som uroer det norske folk. I uroen finner vi de problemene som vi som land er nødt til å løse. Jeg og to researchere reiste rundt uten kamera på masse forskjellige arbeidsplasser og steder folk møtes. Vi har pratet med folk fra ungdomsskolealder til eldresenter for å finne ut hva som uroet dem. Ut ifra det som folk fortalte oss, så valgte vi fem temaer som vi ville fokusere på i serien, forteller Gallefoss til BA.

Han er veldig glad for at han fikk jobbe med Ajkic igjen, og har bare gode ord om kollegaen.

– Leo er en av Norges beste programledere, og han er veldig god til å lytte til folk. Dette er en serie som handler om å lytte, og det krever en programleder som nettopp Leo.

– Var det vanskelig å få med Ajkic på dette prosjektet?

– Det var absolutt ikke vanskelig. Han er veldig opptatt av å lytte til folk, og han har også en tanke om at folk lytter til de man er uenige med.

Krevende arbeid

Gallefoss forteller at det har vært krevende å lage en dokumentarserie om fem så store temaer.

– Når vi tar tak i klimakrisen for eksempel, så er vi jo opptatt av å ikke bare vise problemene, men også se på håpet og løsningene, utdyper han.

Regissøren forteller at den største utfordringen var å bestemme seg for hvilke temaer de skulle gå for.

– Vi hadde et enormt researchmateriale å velge fra. Når det er sagt så er det jo mye verre å ha for få ideer enn for mange, så det er jo et luksusproblem, humrer han.

Artikkelen fortsetter under bildet

 

Glad i å møte folk

– Hva har vært det beste med å jobbe med denne serien?

– Det beste med både denne serien og det å lage dokumentar er å møte mennesker. Enten det er bloggerfamilien i Hollywood eller hun som sitter ensom i Nordland, så møter man så mange fine folk som brenner for å fortelle sine historier. Det handler mye om å vinne tillit, men hvis man er ærlige, så får man ærlighet tilbake, forteller Gallefoss.

Ajkic sitter igjen med de samme tankene.

– Det har definitivt vært gøy. Det er gøy å møte masse folk og høre hva de har på hjertet. Vi har spurt folk hva de bekymrer seg for. Man må inn i problemet for å finne løsningen. Kanskje vi har funnet noen løsninger, eller at det ligger noe der. Ikke vet jeg, sier en tankefull Ajkic.

I serien har de beveget seg fra blant annet Rosengård i Malmö til Hollywood, Silicon Valley, Island, Oslo og Bergen.

Artikkelen fortsetter under bildet

 

– Hvorfor bør folk se på «Uro»?

– Det er folk som har kommet til oss med disse temaene. Det er ikke vi som har presset det på folk. Det er veldig mange som er opptatt av det vi har tatt opp, og det angår de fleste av oss, sier Ajkic bestemt.

– Folk bør se på «Uro» fordi det er vesentlige temaer gjort på en underholdende måte, med ekte mennesker, legger regissør, Gallefoss til.