Jeg tittet nylig innom meningsmålingen til Hardanger Folkeblad for det kommende kommunestyrevalget, og kunne se at det relativt nye Industri- og næringspartiet (INP) ligger an til en brakdebut med hele 7.4 %. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde tatt meg tid til å sette meg skikkelig inn i partiets politikk før nå, men gitt partiets navn, ble jeg umiddelbart nysgjerrig på hva et parti som dette kan ha som klimaposisjon.

Heldigvis når jeg kikket innom INPs klimapolitikk ble jeg raskt betrygget om at de ikke er et klimaskeptisk parti. I deres egne ord «Industri- og næringspartiet (INP) er ikke et klimarealistisk, klimafornektende eller klimaskeptisk parti, like lite som det er et klimafokusert, klimahysterisk eller et klimafiksert parti.». Egentlig var ikke dette særlig betryggende, eller så enkelt å forstå. Jeg fortsatte derfor å lese i håp om en bedre avklaring.

Partiet fortsetter med å beskrive 3 ulike posisjoner de mener bidrar til å skape forvirring rundt hva som er rett i klimadebatten. Den første posisjonen er at noen mener at klimaendringene er menneskeskapte og at vi må redusere CO2 utslippene, den andre er at det ikke finnes menneskeskapte klimaendringer i en såpass stor grad. Kanskje stammer dette fra solens aktivitet og avskoging. Til slutt mener noen at dette er del av jordens naturlige syklus vi er vitne til. Alt dette mener INP bidrar til en forvirrende og uoversiktlig klimadebatt. INPs løsning på dette er naturligvis nok å ikke ville gi noen av sidene legitimitet, vi vet tross alt ikke nok til å uttale oss.

Dette er etter min mening en helt utrolig svak posisjon. La meg si det så klart som mulig, selv om alle posisjonene har noe grunnlag i en form for vitenskap hersker det ingen tvil i det vitenskapelige miljøet om at de voldsomme endringene vi nå ser, er menneskeskapte. Jo da, jorden har sykluser, dette anerkjenner klimaforskere, men det er ikke det vi snakker om når det snakkes om klimaendringer. INPs feige posisjon er kanskje ikke klimaskeptisk, men den er farlig nær. Å trekke fram ulike posisjoner og konkludere med at vi ikke vet nok til å ta et ståsted blir som da keiser Nero spilte fele mens Roma brant. Dette er ikke for å si at klima- og omstilling ikke vil by på utfordringer, det vil bli vanskelig, men svaret er da ikke å stikke hodet i sanden og bare late som at vi ikke vet. Klimadebatten kan til tider være uoversiktlig, men INP bidrar bare til å holde den slik med sitt partiprogram. Dersom vi ønsker et rettferdig samfunn for framtiden, må vi faktisk engasjere oss med realiteten av klimaendringer og sammen finne løsninger. Jeg sier ikke at jeg vet hva disse er, men et ståsted av innbilt uvitenhet er ikke veien framover.

Avslutningsvis vil jeg gjerne si at jeg ikke prøver å angripe noen som tenker å stemme INP, det er ditt valg og jeg er delvis sympatisk til hvorfor jeg tror mange tenker å gjøre det. Samtidig er jeg nødt til å utfordre partiet på det jeg oppfatter som videre forvirring rundt klimadebatten, nå når det mer enn noen gang haster å handle.