På telefon fra Nashville, Tennessee, sier Baird at han ser frem til å komme tilbake til Norge. Det er fire år siden han sist var i landet, og Baird sier at han husker Norge som et vakkert sted. Han trekker også fram folket og publikum i Norge, som han mener setter mer pris på ærlighet i musikken i større grad enn man gjør for eksempel i USA, som han forøvrig sjelden turnerer, eller i England.

Billboard-suksess

Baird forteller om den tidlige tiden i The Georgia Satellites, bandet som slo igjennom med et brak med singelen «Keep Your Hands to Yourself» i 1986. Den nådde andreplass på Billboard Hot 100, bare slått av en ikke helt ukjent låt; Bon Jovis «Living on a Prayer».

– Det var en vill periode, som snudde opp-ned på alt. Hele tilværelsen endret seg med denne sangen, forteller han.

Samtidig som et slikt gjennombrudd er noe de aller fleste band drømmer om, kan det også sies å ha vært starten på nedturen for Georgia Satellites. To album senere gav Baird seg selv sparken.

– Dette skjedde etter «In The Land Of Salvation And Sin», min personlige Satellites-favoritt, og et album mange vil være enige i var deres kreative høydepunkt. Hvorfor valgte du å trekke deg på dette tidspunktet?

– Georgia Satellites ville aldri ha gjort noe bedre enn «... Salvation And Sin», tro meg på det. Vi ønsket forskjellige ting, og stemningen i bandet var ikke bra, forteller Baird.

Kreativitet

Etter suksessen hadde «Keep Your Hands To Yourself» for de fleste blitt synonymt med Georgia Satellites, og alt annet de gjorde ble sammenlignet med nettopp denne låten. På egen hånd stod han fritt til å utforske bredden av sin kreativitet, fra det dypt seriøse, til det mer lettsindige. Han ønsket heller ikke å gå i den klassiske fella med å bare spille for å gjenta suksessen fra de tidlige Satellites-årene.

– Folk spurte oss hvorfor vi ikke lagde en ny «Keep Your Hands To Yourself». Vel, svaret er at det gjorde vi ikke fordi vi allerede hadde gjort det. Jeg kunne aldri tenke meg å følge den samme oppskriften år etter år, slår Baird fast.

Drar i samme retning

Men de ulike kreftene i bandet trakk i forskjellige retninger, og Baird valgte altså å takke for seg. Etter flere soloprosjekter spiller han nå med bandet Homemade Sin, som ironisk nok består av tidligere Georgia Satellites-kollegaer og gitarist Warner Hodges fra samtidsbandet Jason & The Scorchers.

– I motsetning til Satellites, så er vi nå et band som drar i samme retning. Vi har også blitt eldre, og vil andre ting enn vi gjorde på det kommersielle høydepunktet. Det vi er ute etter nå er nok søvn, en god middag noen timer før konsert, en minst mulig komplisert reise mellom konsertsteder, en lydmann som bryr seg og en scene som ikke blir røyklagt. Og et publikum som liker det vi gjør, sier han.

Musikalsk ønsker han å bevege seg i flere retninger, og i flere lag.

– Jeg ønsker å lage musikk som er lett å like, men også som kan dykkes dypere ned i, for de 10 prosent av lyttere som er ute etter et mer komplekst bilde.

– Oppnår du dette?

– Det er opp til andre å bedømme. Min jobb er å forsøke, så får andre vurdere om vi lykkes.

Uten setliste

Om bandkollegaene er han full av lovord.

– Warner er for eksempel en gitarist som beveger seg ekstremt langt ut på grenseområdene, men likevel holder seg innenfor. Stort sett. Han hater det virkelig når han gjør noe feil, ler Baird.

– Hva har Odda-publikummet i vente fredag?

– Jeg vet ikke hvor mye tid vi har på scenen, men jeg er opptatt av å ikke levere de samme konsertene hver gang. Om vi har 40 minutter til rådighet bruker jeg setliste, med 60 minutter bruker jeg av og til setliste, men med 90 minutter eller mer bruker jeg det aldri. Jeg vil ta publikum med på en ukjent reise, og det kan vi garantere ved ikke å bruke setliste. Om ikke bandet vet hva slags retning konserten vil bevege seg i, så vet ikke publikum det heller, sier han og ler igjen.

Han er også opptatt av denne varasjonen for at den delen av publikum som kommer tilbake på konsertene flere ganger, skal gå derfra med følelsen av å ha opplevd noe nytt.

Rock 'n' roll

Noe vet han likevel, og det er at bandet kommer til å spille låter fra hele karrien, fra Georgia Satellites og frem til 2013-albumet Circus Life, som på tross av åpenbare kvaliteter for rock-fansen, ikke har nådd en popularitet som kan sammenlignes med de tidlige dagene.

– Hvilket øyeblikk er du mest stolt av i din karriere?

– Å, dette kan du ikke gjøre mot meg, sukker Baird tungt, før han likevel forsøker å ramse opp noen punkter.

– Tidlig i karrieren varmet vi opp for Tom Petty, det var vel øyeblikket hvor vi innså at noe stort var på gang, og det var jeg stolt av. Ellers har jeg mange øyeblikk med fansen som jeg husker tilbake på med stor glede. Det at jeg fremdeles går på scenen som 60-åring, gjør min egen greie, og har et band som spiller rock 'n' roll er også noe jeg er stolt av, avslutter han.