– Forbrukerrådet mener som hovedregel at hylleprisen skal speile det man betaler til slutt i kassen. Forbrukeren skal ikke bli overrasket over prisen verken den ene eller den andre veien, uttaler Gunstein Instefjord leder for forbrukerpolitikk hos Forbrukerrådet, til Nettavisen.

Bakgrunnen for uttalelsen er at Nettavisen har vist at hylleprisen i butikken ikke nødvendigvis stemmer med det du faktisk betaler i kassen.

Prisen i butikken er feil

En stikkprøve på Rema 1000 viste en prisdifferanse på 17 kroner mellom hylle- og kassepris på Nidars fylte påskeegg. Hos Kiwi var prisdifferansen på fire flasker med Solo ti kroner. Ketchup viste tilsvarende differanse. Hos Extra fant vi tilsvarende eksempler på flere varer. I alle tilfellene var prisen i kassen mindre enn det prisplakaten viste. Og det er langt fra første gang Nettavisen ser at hylleprisen ikke stemmer med prisen i kassen.

Da vi omtalte problemstillingen i sommer, kokte det over i innboksen av frustrerte dagligvarekunder som jevnlig opplevde problemer i matbutikken.

– Rundt påsketider, som alle andre sesonger, er det alltid intens konkurranse og mange priskutt. Som i eksempelet Nettavisen har sendt oss kan det etter priskutt være tilfelle at prisen i kassen er billigere enn den på plakaten. Det er fordi kassen oppdaterer seg automatisk mens plakatene må byttes av en butikkansatt, sier kommunikasjonssjef i Rema 1000, Hanne Knudsen til Nettavisen. Hun påpeker at butikkene forsøker å henge med så godt de kan med oppdaterte plakater når det er priskutt.

Se hva de andre dagligvareaktørene svarer lenger ned i saken.

Egne ansatte overvåker konkurrentens priser

– Hvis det er tekniske årsaker til at det er ulike priser mellom hylleetiketten og kassalappen bør det være en enkel sak for kjedene å ordne opp i, påpeker Forbrukerrrådet.

De fleste prisene i matbutikken vises på elektroniske prisbannere. I tillegg er det vanlig å bruke plakater, særlig ved store kampanjer. Lavpriskjedene kjemper hver dag om å være billigere enn konkurrenten. Inn mot høytider som påske, intensiveres konkurransen om kundene.

Teknologien i de elektroniske prisbannerne gjør det mulig å endre flere tusen elektroniske priser ved hjelp av ett tastetrykk. Prissystemet er effektivt i forhold til raske prisendringer, som er viktig i kampen om å tilby lik pris eller rimeligere varer enn konkurrentene.

Kiwi uttalte nylig til Nettavisen at de har senket prisen på flere hundre varer. I den pågående priskrigen med konkurrentene fortalte Oda at de har endret prisene på flere hundre varer hver dag.

Dagligvarekjedene har ansatte som systematisk overvåker konkurrentens priser, og derfor er det ikke gitt at prisen i hylla er den samme i kassen.

Matbutikken er pålagt å informere om riktig pris

Prisinformasjonseforskriften pålegger dagligvarebutikken å opplyse om hva varer og tjenester koster. I sommer avslørte Nettavisen at Tusenfryd brøt loven i en kiosk hvor det ikke var opplyst om pris på noen varer.

– Her er jussen klinkende klar, forbruker skal selvsagt få vite hva det koster før man kjøper noe, uttalte Caroline Skarderud, jurist i Forbrukerrådet, til Nettavisen.

Opplysning om pris er nedfelt i loven, blant annet fordi forbrukeren skal ha mulighet til å sammenligne priser. I Nettavisens eksempler vil ikke kundene i butikken ha denne muligheten hvis oppgitt pris er feil.

Formålet med forskriften er å fremme god prisinformasjon– blant annet for å bedre konkurransen mellom næringsdrivende, og gjøre det enklere for forbrukeren å sammenligne priser.

– Hva vil Forbrukerrådet gjøre med at kundene ikke kan stole på de oppgitte prisene i butikken?

– Alvorlighetsgraden avhenger av om det er bevisst eller ubevisst praksis. Vi forstår at feil kan oppstå i butikker med tusenvis av varer, men det er svært betenkelig hvis butikker bevisst velger å tilbakeholde vesentlig prisinformasjon for kunden.

Forbrukerrådet mener at pristester som bygger på hyllepris og ikke kassalapp vil gjøre det mindre attraktivt for butikkene å skjule priser på ubehagelige lavt prisede varer.

Sarah Joy Lyons har doktorgrad i forbrukeradferd. Hun har tidligere uttalt at praksisen er veldig forvirrende.

– Prisbevisste valg blir vanskelig for forbrukerene når prismerkingen er feil, uttalte hun da Nettavisen tok opp problemstillingen i sommer.

Kiwi: – Det er viktig at kundene kan stole på prisene våre

– Det er viktig for oss at kundene våre kan stole på prisene de ser, enten det er elektroniske prisetiketter eller plakater. Det er tøff konkurranse og spesielt før høytider kan det være hyppige endringer, uttaler Kristine Aakvaag Arvin, kommunikasjonssjef i Kiwi, til Nettavisen.

Aakvaag Arvin sier at de har investert i elektroniske prisetiketter i alle butikker, som oppdaterer prisene automatisk. Hun sier at butikkene blir varslet ved prisendringer, så de kan oppdatere plakater fortløpende.

– Vi minner jevnlig butikkene på å huske å oppdatere plakatene, sier hun.

– Vi er nå inne i en av de periodene hvor det skjer flest prisjusteringer, og da i kundens favør ved lavere priser. For å være billigste kjede kan vi ha flere prisjusteringer på samme produkt samme dag. Da kan det skje at butikkene rett og slett ikke rekker printe ut og henge opp ny prisplakat før prisene igjen kan være justert, sier Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop, til Nettavisen.

Kristiansen påpeker at Nettavisens avsløring handler om manuelle prisplakater i butikken. Han erkjenner at det kan være utfordrende for kundene å sammenligne prisene når det er avvik, og sier de hele tiden jobber med å forbedre rutinene sine.