Etter at skrantesjuke for første gang ble påvist i Norge i 2016 har norske villreinjegere levert hjerne- og lymfeknuteprøver fra mer enn 15.000 dyr. En fersk studie beskriver og evaluerer kartleggingsprogrammet for skrantesjuke hos villrein som denne prøvetakingen er en del av, melder Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Her kommer det fram at forskerne har utviklet et statistisk verktøy som gjør det mulig å estimere sannsynligheten for fravær av skrantesjuke i et villreinområde. Det ble først påvist skrantesjuke på Hardangervidda etter at det var tatt 3500 negative prøver.
– Selv med dagens omfattende jegerinnsamling vil det for de fleste villreinområdene gå mange år før vi kan si med høy sikkerhet at området er fritt for skrantesjuke, opplyser Hildegunn Viljugrein, som jobber med biostatistikk og epidemiologi på Veterinærinstituttet
Skrantesjuke er en sykdom som utvikler seg langsomt. Det tar lang tid før det blir mange smittede dyr i en bestand, og det er derfor utfordrende å oppdage sykdommen i en tidlig fase.
«Jegernes innsats er helt avgjørende for å skaffe prøver av både hjerne og lymfeknuter til kartleggingen av – og forskning på skrantesjuke. På tross av stor oppslutning er det fortsatt mulig å forbedre overvåkningen da det ikke leveres fullstendige prøvesett i alle områder», skriver NINA.
