Kaien vert trivselsplass

Lengst i hardanger? Kaien ved Grimo er 64 meter lang. No er han under restaurering. Når prosjektet er ferdig, vert området ein fin og mykje sikrare møteplass for bygdefolk.

Lengst i hardanger? Kaien ved Grimo er 64 meter lang. No er han under restaurering. Når prosjektet er ferdig, vert området ein fin og mykje sikrare møteplass for bygdefolk.

Artikkelen er over 3 år gammel

No er arbeid i gang med å sikra og restaurera den unike kaien i Grimo – truleg den lengste i Hardanger med sine 64 meter.

DEL

Arbeidet med å restaurera kulturminnet nedanfor butikken i Grimo, er mogleg takk vera økonomiske bidrag frå mellom andre Sparebankstiftinga Hardanger, Kulturminnefondet, UNI forsikring og Vestenfjeldske landskreditt. Også fylket og heradet har bidrege for å få prosjektet i hamn.

Restaureringsprosjektet er kostnadsrekna til vel ein million. I tillegg kjem noko arbeid på land.

Olav K. Hauso, leiar i Grendalaget 5777 som er skipa i kjølvatnet av restaureringsprosjektet, reknar med ferdigstilling av kaianlegget innan oktober.

– Om folk er flinke til å stilla på dugnad når den tid kjem, kan stupetårnet som no står på land, truleg koma på plass att i sørenden medan det enno er sommar og badetemperatur, seier han.

Grimo handelslag eig kaia, eit synleg minne frå den gang fjorden var vegen og dampskip la inntil for å lossa og lasta.

I dag er det litt trafikk i samband med butikkdrifta, og eitt og anna privat oppdrag. Vona er at det igjen kan verta maritim aktivitet ved brygga.

– Men hovudføremålet er å skapa aktivitet, strekar Øystein Pugerud og Hauso under.

Trivselstiltak

Dei ser prosjektet fyrst og fremst som eit trivselstiltak for folk i bygda. Her skal verta samlingsplass for bygdefolk, både gamle og unge.

Kaiområdet er i bruk til arrangement, både på dag- og kveldstid. Dette kan det no verta meir av – og med sikrare omgjevnadar enn ein roten kai.

– Når bjelkane er på plass, er det klart for dugnad for å få på dekket, seier grendalags- og dugnadsleiar Hauso.

Han fortel at materiala er av beste sort; malmfure, slik det bør vera for ein stor og solid kai.

Både han og Pugerud er glade dei har fått lokale handverkarar til å stå for arbeidet for å sikra at kaien igjen kjem i forsvarleg stand for bruk og ferdsel.

Olav H. Hauso har teke pelinga, medan Atle Velure syter for at treverket kjem på rett plass.

Auka båttrafikk kan betra næringsgrunnlaget i bygda og på denne fjordsida, sa Øystein Pugerud då han orienterte Kulturminnefondet og Riksantikvaren på synfaring sommaren 2014.

Leiar i fondet, Helen Bjørnøy, meinte slike prosjekt handlar om identitet, og at ringverknadar som eldsjeler bidreg til, er viktige for å skapa gode miljø.

– Kvar krone frå Kulturminnefondet genererer tre kroner lokalt, er mantraet frå Kulturminnefondet sin direktør Simen Bjørgen som er svært medviten både dugnadar og fellesprosjekt for kulturminna.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken