Hardanger Lift har langt på vei klart å selge inn narrativet (fortellingen) om positiv folketallsutvikling og 100 nye helårsarbeidsplasser i Ullensvang kommune. Og dette uten at kommuneledelsen har stilt noen som helst utfordrende spørsmål til fortellingen, eller vurdert alternative løsninger for utvikling av turismen med mindre naturinngrep.

Det er påfallende hvor aktivt det politiske flertallet har omfavnet dette narrativet. Det fremstår som en innøvd «politisk metode» med dette som utgangspunkt: «Vi har ikke noe reelt grunnlag for våre påstander, men vi heier på utbygger så godt vi kan – fordi vi prinsipielt er for utvikling».

De samme politikerne er - kanskje ikke helt bevisst - også med på en annen «metode» i saken som går ut på bruk av rå pengemakt. Grunneierne på Rossnos fikk som forventet fullt ut medhold i første rettsrunde om eierforholdene i fjellet, men saken er nå anket til lagmannsretten, med trussel om saksomkostninger i millionklassen. Ingen av de saksøkte har noen gang vært i tvil om eierforholdene på Rossnos. Uansett hvor mye man måtte være gondolforkjemper så må det være mulig å se hvor brutalt dette egentlig er. Nesten aller verst er at Ullensvang kommune støtter dette indirekte med sitt eierskap i HL.

Per Øyvind Sævartveit, har i to innsiktsfulle innlegg i Hardanger Folkeblad bestridt grunnlaget for kommunestyre-flertallet sin innstilling til prosjektet på en rekke punkt. På grunnlag av HL sitt prospekt og tilgjengelige statistiske fakta så er det grunnlag for å påstå at:

  • Det er ingen automatisk kobling mellom nye arbeidsplasser og folketallsutvikling. 90 % av folketallsutviklingen kan forklares av andre variabler enn sysselsetting. Det er ikke – og har i nyere tid heller ikke vært – mangel på arbeidsplasser i kommunen, men mangel på arbeidskraft. Det aller viktigste er å utvikle ulike nye boligtilbud.
  • Kun 44 av de stadig nevnte 100 nye arbeidsplassene er direkte knyttet til Hardanger Lift-prosjektet.
  • De nye 44 «helårsarbeidsplassene» er i realiteten rene sommerjobber. Disse er tenkt lønnet på minstelønn etter hotell- og restauranttariffen. Det er den faktiske erfaringen fra Stryn (Loen) og Rauma (Romsdal).
  • Romsdalsgondolen kostet ca. 420 mill. i 2021 og det er rimelig å anta at investeringene i Hardanger Lift – justert for størrelse og generell prisvekst – vil bli på minst 600 mill. Skal HL/NX oppnå en avkasting på 15 % slik Martin Hauge legger til grunn, må banen ha minst 250 000 besøkende med de billettprisene man opererer med. Dette vil nødvendigvis medføre at vi får dobbelt så stor belastning på naturmiljøet i Rossnos-området, og vesentlig større trafikkulemper i Odda sentrum.
  • Hverken Rauma eller Stryn har erfart noe trendskifte i folketallsutvikling som følge av gondolprosjektene.

Så da blir jo spørsmålene:

Skal vi ofre store deler av sentrum og la det bli en sterkt trafikkert bykjerne med mange parkeringsplasser? Skal vi holde frem med å støtte et så inngripende prosjekt på grunnlag av forutsetninger vi vet er misvisende? Hva sier vi den dagen utbygger melder sitt presserende økonomiske behov for 100 000 ekstra besøkende i form av cruise-turister?

Og hva bør vi kollektivt si til en utbygger som opplagt metodisk og urimelig benytter rå pengemakt mot våre egne innbyggere?

Og til sist, skal vi i en tid hvor FNs naturtoppmøte i Montreal nettopp har vedtatt en «Paris-avtale»

for naturen, virkelig sitte å akseptere gondolbaneutbygging i vår egen lokale sårbare og rødlistede fauna? Er vi oss selv så nær at vi mener det er kun andre plasser på kloden naturvernplaner bør gjelde?

Det hadde vært å håpe at det snart kommer noen flere voksne hjem til kommunen. Om ikke til jul, så helst før kommunevalget.

God jul og godt nytt år, alle!