Tirsdag formiddag la regjeringen frem forslag til revidert nasjonalbudsjett. Budsjettet er dramatisk lesning – krisebevilgningene er historisk høye og framtidsutsiktene tilsvarende mørke. En av tingene det skal brukes penger på er ferjer.

- Regjeringen har en klar ambisjon om flere null- og lavutslippsferjer. Nå følger vi opp lovnadene våre og foreslår 150 millioner kroner til innfasing av lav- og nullutslippsløsninger på fylkesveiferjene, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup i en pressemelding.

Bevilgningen er en del av rammetilskuddet til fylkeskommunene, som har ansvaret for driften av fylkesveiferjene.

Satsingen på klimavennlige ferjer har en stor investeringskostnad, men blir billigere når de kommer i drift. Med bevilgningen mener regjeringen de vil hjelpe til med innfasingen av flere klimavennlige ferjer.

200 millioner kroner til riksveiferjer

- Koronakrisen har påvirket alle i hele Norge. Det gjelder også ferjene på riksveiene våre. De har opplevd en nedgang i trafikken på om lag 30 prosent. Det betyr at de har mistet betydelige inntekter. Vi foreslår derfor å bevilge 200 millioner kroner til ferjedrift på riksveier, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide i pressemeldingen.

Staten har ansvar for ferjer på riksveiene, mens fylkeskommunene har ansvaret for ferjene på fylkesveier.

Som følge av smitteverntiltakene i forbindelse med koronakrisen har ferjene på riksveiene opplevd betydelig nedgang i inntektene. Trafikken har hatt en nedgang på om lag 30 prosent av ordinær trafikk. I tillegg ble manuelle billettkjøp stanset fra 15. mars. 4. april trådte nye regler i kraft som tillot skiltlesning av biler som grunnlag for faktura.

I revidert nasjonalbudsjett for 2020 foreslår regjeringen å bevilge 200 millioner kroner til ferjedriften på riksveier.

Ledighetstopp

Totalt bruker regjeringen nesten 420 oljemilliarder i det reviderte budsjettet

Professor Ola H. Grytten i økonomisk historie ved Norges handelshøyskole sier at det ikke har vært dystrere utsikter og mer nedslående tall for norsk økonomi siden mellomkrigsårene.

– Man må tilbake til 1921, da man hadde en etterkrigskrise som var veldig stor i Norge, for å finne en lignende budsjettimpuls. Det er svært sjeldent at den er så ekspansiv, sier han til NTB.

Regjeringen vil bruke 174,4 milliarder oljekroner mer enn i fjor og foreslår et revidert nasjonalbudsjett med et vekstbidrag til økonomien på 5,1 prosent. Det foreslås dermed mye kraftigere grep enn dem som ble tatt under finanskrisen, da budsjettimpulsen lå på rundt 3 prosent.

Selv om ledighetstoppen trolig er passert, venter regjeringen at arbeidsledigheten skal øke fra 2,2 prosent i 2019 til 5,9 prosent i hele 2020. Det er den høyeste ledigheten siden 1930-tallet.

Pøser på med oljepenger

Regjeringen venter et fall i brutto nasjonalprodukt på 4 prosent i år, og foreslår en samlet oljepengebruk på 419,6 milliarder kroner. Det tilsvarer 4,2 prosent av oljefondets verdi.

– Det har vært nødvendig å øke pengebruken i den situasjonen vi nå står i. Både for å unngå en enda kraftigere nedtur, og for å hjelpe sunne bedrifter gjennom krisen, slik at de kan skape arbeidsplasser og vekst den dagen vi tar hverdagen tilbake, sier Sanner.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB mener han gjør helt rett i å pøse på med oljepenger og gå høyt over handlingsregelen på 3 prosent i år. Anslagene i revidert nasjonalbudsjett er dramatiske, og det er riktig av regjeringen å bruke store penger nå, mener hun.

– Tallene forteller oss at vi er inne i en eksepsjonelt vanskelig periode for norske økonomi, og prognosene viser et dystert bilde. Samtidig kunne det vært verre, fordi dette er ikke blant de mest negative anslagene, sier Haugland til NTB.

– Det kan gå enda verre

Regjeringen har allerede brukt 140 milliarder kroner på økonomiske tiltak og 100 milliarder på lånegarantier. På toppen av dette kommer nye milliarder til kollektivtransport, Avinor, pakkereiseselskapene og kultur, idrett og frivillighet i revidert.

I tillegg svekkes 2020-budsjettet av 60 milliarder i tapte skatte- og avgiftsinntekter og økte utgifter i folketrygden, ifølge Finansdepartementet.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1 påpeker imidlertid at Statistisk sentralbyrå (SSB) har kommet med prognoser som tyder på at fallet kan bli enda brattere enn regjeringen legger til grunn.

Eksempelvis er den ventede arbeidsledigheten et forsiktig anslag sammenlignet med prognosene til SSB og andre analysebyråer, poengterer hun.

– Det betyr at nedturen kan bli enda verre enn regjeringen tar høyde for i dette budsjett. Regjeringen kan bli tvunget til å justere dette og komme med mer penger og tilleggsbevilgninger før året er over, sier hun til NTB.

Kamp om kommunekronene

Hvorvidt kommunene får nok hjelp til å håndtere sine ekstrautgifter under koronapandemien, tegner til å bli et av de store stridsområdene. Det er betydelig avvik mellom regjeringens anslag for kommunenes økonomiske tap som følge av koronakrisen og anslagene kommunenes interesseorganisasjon KS har kommet med.

– Det er altfor tidlig å si hvordan det vil utvikle seg. Men det er naturlig å anta at skatteinntektene blir lavere i 2021 enn de var i 2019, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) til NTB.

Regjeringen lover kommunene mellom 1,6 og 2 milliarder kroner mer å rutte med neste år, til tross for at skatteinntektene kan rase på grunn av koronakrisen, og fastslår at kommunene og fylkeskommunene vil ha en vekst i frie inntekter på mellom 2 og 2,4 milliarder kroner i 2021.