Det kom fram på en pressekonferanse mandag.
Utvalget foreslår å redusere skattesatsen med én prosentenhet for alle inntektsnivåer, og innføre et nytt fradrag i arbeidsinntekt. Dette gir lettelser på 40 milliarder kroner, som særlig kommer lavtlønte til gode.
– Med våre forslag blir det skattemessig mer lønnsomt å arbeide. Det vil også stimulere investeringer i privat næringsliv. På denne måten vil skattesystemet bidra til økt verdiskaping i hele økonomien, sier utvalgets leder Ragnar Torvik.
Utvalget foreslår at arbeidsfradraget i lønns- og næringsinntekt trappes opp med inntekt opptil et maksimalt fradrag på 55.000 kroner, som reduserer skatten på arbeidsinntekter med inntil om lag 12.000 kroner. Fradraget trappes ned med 5 prosent av arbeidsinntekt over 300.000 kroner.
Det regjeringsoppnevnte Skatteutvalget la mandag fram sin utredning av fremtidens skattesystem.
Formuesskatten bør reduseres og delvis erstattes av en skatt på arv, mener Skatteutvalget.
Utvalgets flertall mener at formuesskatten bør reduseres og forbedres ved å utvide formuesgrunnlaget, fjerne verdsettelsesrabatter og verdsette ulike formuesobjekter til markedsverdi, opplyser Finansdepartementet.
Flertallet foreslår lettelser i formuesskatten både ved betydelig økt bunnfradrag og reduserte satser. Til sammen reduseres provenyet fra formuesskatten med 8,4 milliarder kroner.
Skatteutvalget vil at skatten på middels og høye pensjonsinntekter skal økes, slik at den nærmer seg skatt på lønnsinntekter.
I dag beskattes pensjonsinntekt vesentlig lavere enn lønnsinntekt. De samlede skattefordelene for pensjon sammenlignet med lønnsskatteregler anslås til om lag 25 milliarder kroner i 2022.
Økningen i antall pensjonister i forhold til resten av befolkningen tilsier at verdien av skattefordelene om lag vil dobles fram mot 2060.
Derfor anbefaler utvalget at skatten på middels og høye pensjonsinntekter økes, slik at den nærmer seg skatt på lønnsinntekter.
Utvalget foreslår ikke å øke skatten på lave pensjoner.