(Bergensavisen)

Heller ikke i Nordland har folk ligget på latsiden. Her har antallet fødsler økt med nesten 20 prosent. Ved Lofoten sykehus har de hatt nesten dobbelt så mange fødsler i første halvår i år som på samme tid i fjor.

I alt er 27.471 fødsler registrert fra januar til og med juni, mot 26.314 i samme tidsrom i fjor, viser tall NTB har hentet inn fra helseforetakene.

Det er en oppgang på 4,4 prosent.

Oppgangen gjelder både førstegangs- og flergangsfødende.

SSB overrasket

Økningen er overraskende, mener demograf Astrid Syse i Statistisk sentralbyrå (SSB).

– I økonomisk usikre tider og i krisetider er det heller slik at folk ofte utsetter å få barn, sier Syse til NTB.

SSB hadde ventet at trenden med nedadgående fødselstall ville snu først i 2023–2024. Nå kan det altså se ut til at folk har foregrepet utviklingen og hygget seg med det de kan i koronatida.

– Gitt at det er såpass sammenfall i tid, er det lett å tro at det har med saken å gjøre, sier Syse, som også peker på at alderen på førstegangsfødende har økt.

– Kanskje det ikke er så mange som har rom for å vente. Men det er vanskelig å vite om oppgangen bare er et blaff, sier hun.

Mest i vest

Folk i Sogn og Fjordane går av med seieren som de mest produktive i koronaåret. Ved Helse Førde har antallet fødsler steget fra 363 i første halvår i fjor til 498 i år, en oppgang på hele 37,2 prosent.

Også i nord har mange brukt koronatida til familieforøkelser.

Ved Nordlandssykehuset har fødselstallet steget med nesten 20 prosent sammenlignet med i fjor, UNN i Tromsø har telt nesten 11 prosent flere fødsler, mens Helgelandssykehuset har 9,5 prosent flere.

Se oversikt over fødselstallene nederst.

Falt i Finnmark

I Finnmark er det imidlertid motsatt: Her brukte folk fjorårets lyse sommernetter til andre ting enn å lage barn, og fødselstallet i første halvår i år har falt med over 7 prosent mot fjorårets.

Også ved Sykehuset Innlandet ble det født færre barn i første halvår i år enn i fjor. Her er tallet 1.252 mot 1.330, en nedgang på 5,9 prosent.

Ahus, St. Olav i Trondheim, Sørlandet sykehus og Helse Fonna kan derimot notere en solid oppgang på mellom 6,5 og 9,5 prosent.

Ved de andre helseforetakene er det kun mindre endringer.

2020 laveste noen gang

Årets oppgang må imidlertid leses i lys av at fødselstallet i 2020 var det laveste som noen gang er registrert i Norge.

Ifølge SSB ble det født 42,8 barn per 1.000 kvinner, noe som er en nedgang på 2,9 prosent fra året før.

Likevel har årets oppgang allerede passert fjorårets nedgang.

I fjor ble det født 52.979 barn i Norge, mot 54.495 i 2019 og 55.100 i 2018.

Fødselstallene i ulike helseforetak

Dette er fødselstallene i det enkelte helseforetak i tidsrommet januar – juni (tallet for 2020 i parentes):

  • Oslo universitetssykehus (OUS): 4.823 (4.786). Prosentvis endring: 0,8
  • Akershus universitetssykehus (Ahus): 2.439 (2.277). Prosentvis endring: 7,1
  • Helse Bergen: 2.400 (2.285). Prosentvis endring: 5
  • Helse Stavanger: 2.288 (2.200). Prosentvis endring: 4 (NB: Fra 1. januar til 8. juli)
  • Vestre Viken: 2.269 (2.183). Prosentvis endring: 4
  • St. Olav, Trondheim: 1.972 (1.832). Prosentvis endring: 7,6
  • Sørlandet sykehus: 1.572 (1.477). Prosentvis endring: 6,4
  • Sykehuset Østfold: 1.433 (1.356). Prosentvis endring: 5,7
  • Sykehuset Innlandet: 1.252 (1.330). Prosentvis endring: -5,9
  • Helse Møre og Romsdal: 1.223 (1.199). Prosentvis endring: 2
  • Helse Fonna: 960 (877). Prosentvis endring: 9,5. (NB: Fra januar til juli).
  • Sykehuset i Vestfold: 941 (947). Prosentvis endring: -0,6
  • Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), Tromsø: 748 (675). Prosentvis endring: 10,8. (NB: Fra 1. januar til 18. mai).
  • Sykehuset i Telemark: 736 (747). Prosentvis endring: -1,5
  • Nordlandssykehuset: 708 (591). Prosentvis endring: 19,8
  • Helse Nord-Trøndelag: 600 (589). Prosentvis endring: 1,9
  • Helse Førde: 498 (363). Prosentvis endring: 37,2
  • Helgelandssykehuset: 316 (286). Prosentvis endring: 10,5
  • Finnmarkssykehuset: 293 (314). Prosentvis endring: -6,7