- I 100 år var det utslipp fra industrien rett ut i både Sognefjorden og Hardangerfjorden. Det vil vi få svi for de neste 200 årene

Sørfjorden

Sørfjorden Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Hvor giftig fisk og annen sjømat er, er ikke undersøkt på opptil 18 år enkelte steder i landet. Ikke godt nok, erkjenner Mattilsynet selv.

DEL

(Dagsavisen) – Hadde vi hatt penger, ville vi ha vurdert tilstanden oftere, sier seniorrådgiver Harald Nordås i seksjon for fisk og sjømat i Mattilsynet.

Miljøgift og tungmetaller

Verken Honningsvåg, Farsund eller Ramsund er vurdert siden 2000, ifølge Mattilsynets nettsted Matportalen.no. Sandnes ble sist vurdert i 2001, Sandnessjøen og Brønnøysund i 2003.

– Hvor ofte bør innholdet av miljøgifter og tungmetaller i fisk og sjømat bli undersøkt?

– Der det ikke er noen problemer med slikt, kan det godt drøye 10-15 år mellom hver gang. Der hvor tilstanden er dårligere, bør det skje oftere. I Indre Oslofjord er det undersøkelser hvert år, svarer Nordås.

– Hvis dere hadde hatt mer penger, hvor ville dere da ha sjekket giftinnholdet i fisk og sjømat?

– Da skulle vi ha blant annet ha tatt Grenlandsområdet og Sørlandet, Rogaland og Bergen. Også andre steder langs den lange kysten vår er aktuelle.

Utslipp fra industrien

Nordås nevner i den forbindelse advarsel for brosme i Sognefjorden, på grunn av flere overskridelser av grenseverdien for kvikksølv, og også mye kvikksølv i brosme nær kysten av Rogaland og Ryfylke i den nordøstlige delen av fylket.

Sørfjorden/Hardangerfjorden:

Sist vurdert i 2013. Forurenset av kadmium, bly, kvikksølv, dioksiner og PCB. Det advares mot å spise brosme, blålange, lange og skjell fra et avgrenset område. I tillegg blir gravide og ammende advart mot å spise krabber, hummer eller stasjonær fisk fanget i Sørfjorden innenfor et avgrenset område.

– I 100 år var det utslipp fra industrien rett ut i både Sognefjorden og Hardangerfjorden. Det vil vi få svi for de neste 200 årene, sier Nordås også.

Blant stoffene som Mattilsynet har kjennskap til i norske havner, fjorder og innsjøer er blant andre kadmium, bly, kvikksølv, dioksiner, PCB, PAH og bromerte flammehemmere. Av den grunn advares det mot å spise ulike typer sjømat forskjellige steder i landet, men opprinnelsen for disse advarslene er altså opptil 18 år gamle.

Om situasjonen lokalt sett har endret seg til det bedre eller til det verre de seneste årene, er dermed uvisst.

Et omfattende arbeid har lenge pågått for å rydde opp i tidligere utslipp til havne- og fjordområder. En handlingsplan for opprydding av forurenset sjøbunn ble lagt fram for drøyt ti år siden.

Mindre til opprydding

Regjeringen bevilget 204 millioner kroner til opprydding av forurenset grunn og sjøbunn i 2016. I 2017 ble beløpet økt til 285 millioner, mens det for inneværende år er redusert til cirka 110 millioner kroner. Disse pengene vil bli fordelt i løpet av 2018 med utgangspunkt i 17 prioriterte kyst- og fjordområder.

– I tillegg fikk vi bestillingsfullmakt på 30 millioner kroner, som kan brukes til å inngå forpliktelser for kommende år, opplyser seksjonsleder Kari Holden i Miljødirektoratet.

– Vil disse oppryddingstiltakene føre til at fisk i de aktuelle områder blir mindre giftig?

– Opprydding i forurenset sjøbunn er nødvendig for at fisken i området kan spises, men det er også andre kilder til forurensning som må tas hånd om før kostholdsråd blir unødvendige, svarer Holden.

I slutten av november offentliggjorde Norsk institutt for vannforskning (NIVA) rapporten «Miljøgifter i norske kystområder 2016». Hovedkonklusjonen er at «nivåene av mange miljøgifter er nedadgående». I Indre Oslofjord er det derimot «relativt høye konsentrasjoner av flere miljøgifter», konstateres det også. «Det er påvist oppadgående langtidstrend for kvikksølv i filet av torsk, ganske høye nivåer av PCB, PBDE, PFAS og HBCD i torskelever», heter det videre om tilstanden i Indre Oslofjord. (ANB)

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken