Byggingen av ny Røldalstunnel bør starte opp neste år. Mange års god planlegging har gjort et av Norges beste veiprosjekt klart for borerigger, store gravemaskiner og lastebiler. En rask oppstart på byggingen av Røldalstunnelen vil og bidra til en vinter mindre hvor vogntog står fast på en vinterglatt E 134.

Det er forståelig at regjering og storting forsøker å bremse veksten i norsk økonomi ved å legge fram et stramt forslag til statsbudsjett for 2023. Ingen er tjent med dyrtid, med høye priser og økende renter. I Vestfold og Telemark fylkeskommune ser vi at vi får lagt færre km med asfalt og at våre egne byggeprosjekter blir dyrere, som følge av prisveksten. Vi får mindre for pengene.

Byggingen av ny E 134 bør allikevel ikke utsettes. Dette fordi en oppstart i 2023 uansett ikke vil bli veldig omfattende det første året. Det er først i 2024 at aktiviteten vil komme opp på et høyt nivå. Innen den tid er det grunn til å tro at svært mange selskaper innen bygg og anlegg vil ha ledig kapasitet. En oppstart på byggingen av E 134 i 2023 vil derfor med stor sannsynlighet være godt tilpasset de nasjonale konjunkturene.

Når en ser dette i sammenheng med de store gevinstene en Røldalstunnel vil gi, er det ingen tid å miste. 1000 (!) sparte høydemeter, reduksjon av 40 liter diesel hver veg for vogntog og 16000 tonn lavere CO2-utslipp er Røldalstunnelens positive effekt. For slitne vogntogsjåfører som gruer seg til lange og glatte bakker opp og ned fra Haukeli er gevinsten vanskelig å måle i tall. Den er desto lettere å måle i et lettere sjåførliv langs en krevende vintervei.