...
Statssekretær Jan-Erik Støstad holdt innlegg på konferansen. Foto: Terje Pedersen, ANB

Fleksibilitet for seniorer

Etterkrigstidens babyboomgenerasjon i Norge står på terskelen til å bli pensjonister. Men vil den det?

Publisert 10.06.2010 kl 14:11 Oppdatert 10.06.2010 kl 14:22

Tips ein venn på e-post:

www.hardanger-folkeblad.no Sjå alle stillingar (10)





– Denne generasjonen sitter inne med større kompetanse og utdannelse enn noen annen tidligere generasjon i vårt lands historie. Den som tror at den vil slå seg til ro med å gjøre ingenting, må nok tro om igjen, mener direktør Åsmund Lunde ved Senter for seniorpolitikk.

Torsdag var han og Senteret vertskap for den første store internasjonale forskerkonferansen i Norge om «Eldre arbeidstakere i et bærekraftig samfunn». Forskere fra 17 land deltar på den to dager lange konferansen.

Lunde ser store forandringer i holdinger til eldre arbeidstakere de siste ti årene. Arbeidsgivere ser mer ressurser i eldre arbeidstakere, og det er ikke slik at unge står klare til å hoppe inn i mange stillinger de eldre står i. De land som har høyest arbeidsdeltakelse blant unge, er de som også har flest eldre i arbeid. Alle tjener på det, ikke minst de unge, sier Lunde til NTB.

LO aktiv

Landsorganisasjonen i Norge (LO) er blant de organisasjonene som er aktive i Senter for seniorpolitikk.

– Skal vi klare å bære pensjonene for de som ikke klarer å være i jobb av helsemessige årsaker, må vi være flere som står i jobb når vi blir eldre, sier Ellen Stensrud, førstesekretær i LO.

Hun mener forskere på eldre i arbeidslivet fortsatt har mye å ta fatt i.

– Det er dere forskere som må gi oss svarene på utfordringene vi står overfor, men forskningen på dette området er fortsatt lite utviklet, sa hun under åpningen av konferansen.

Den finske arbeidslivsforskeren, professor Juhani Ilmarinen, har 30 års erfaring bak seg i forskning på eldre i arbeidslivet.

– I Finland kunne halvparten av arbeidsstyrken arbeide opp til de er 70 år. Spørsmålet er hvorfor arbeidsgivere i privat og offentlig næringsvirksomhet ikke ser det på samme måten.

Han trakk fram et eksempel fra en familieeid industribedrift i Boston, USA, som går så det griner. Gjennomsnittsalderen på de ansatte er 74 år, den eldste arbeidstakeren er 96, og han arbeider full tid. Bedriften holder til i tredje etasje, og det er ingen heis.

– Alle disse folkene trenger ikke å arbeide. Men de sier alle at de ville vært døde hvis de ikke hadde arbeidet sitt, fortalte Ilmarinen.

Psykologisk alder

Hos friske, eldre mennesker reduseres tenkeevnen noe, men det kompenseres det mye for med erfaringen et eldre menneske har opparbeidet seg.

– Aldersbegrepet består av den kronologiske alderen – hvor mange år man har levd, den biologiske alderen, den psykologiske alderen og den sosiale alderen. Det viktigste er den psykologiske alderen. Gjennomsnittlig føler mennesker seg fem år yngre enn de virkelig er, og de ønsker at de var ti år yngre, sa Ilmarinen.

Han mener det er galt å tvinge folk til å arbeide lenger. Nøkkelen ligger i å bygge opp et arbeidsliv som gjør at folk selv ønsker og vil arbeide lenger.

Statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet sa Norge ligger relativt godt an når det gjelder pensjonsalder.

– Den gjennomsnittlige pensjonsalderen er nå 63-64 år. Det er en økning på 1,5 år siden 1998.

Han trakk også fram det nye pensjonssystemet som vil gi mer fleksibilitet for eldre arbeidstakere til å kombinere arbeid og pensjon.

– Dette tror vi vil øke fleksibiliteten både for den enkelte og for arbeidsgiver og bidra til økt pensjonsalder, sa han. (ANB-NTB)