Den nytilsatte direktør Trude Hoflandsdal Letnes har de siste tre årene vært formidlingsleder ved Fartøyvernsenteret i Norheimsund. Før det var hun sjef for museumsavdelingen for spesialmuseet for nordlandsbåter på fartøyvernsenetert i Gratangen. Hun påstår at hun ikke liker å være på sjøen, men at finværsbåtliv er fascinerende. Nå skal hun forholde seg til bygningsvern og øvrig kulturminnevern i tillegg.
- Historie og fagfeltene knyttet til museumsdrift er spennende felt, sier hun.

Reformen
Museumsreformen som ble pålagt fra øverste hold, var gjenstand for både motstand, frustrasjon og krangel, ikke bare i Hardanger. Det ble en opprivende prosess for mange museer. Hoflandsdal Letnes har forståelse for at prosessen har vært en tøff seilas med både storm og orkan i kastene.
- Museumsvesenet har i stor grad bestått av ildsjeler, enkeltpersoner som legger mye engasjement i jobben for et museun. Mange et helt livsverk. Når disse tvinges inn i fusjoner, skaper det selvsagt turbulens, sier hun.
Museumsdirektøren hevder at diskusjoner omkring konsolideringsprosessen nå er lagt død i Hardanger.
- Alle jobber fremover, slår hun fast og sier at de fleste hindringene er overvunnet, og at arbeidet med å bygge en sterk organisasjon, både faglige og admistrativt, er i gang.
Det negative med dene konsolideringen er at det ikke følger nok penger til å gjøre nødvendig faglig arbeid. Reformmidlene har i stor grad gått til organisasjonsoppbygging. Det er også en stor utfording med store avstander mellom institusjonene. Det et stykke fra Agatunet til Voss og Kvam bygdemuseum.
Hovedutfordringen er å fortsette arbeidet med å «kna og smi» sammen enhetene. Det er en god seilas før målet nås, men underveis skal de gode sidene trekkes fram. Helhet er stikkordet. Det skal være en god arbeidsplass for alle, uansett institusjon.

Flere fyrtårn
Hardanger og Voss museum har 70 årsverk og et budsjett på 47 millioner. Driften omfatter sju institusjoner som spenner over et bredt fagfelt. Barnevern er en del av det og skal fortsette som en del av fartøyvernsenteret. Fartøyvern, bygningsvern, vern av gjenstander, formidling av kunnskap, forsking og moderne kunst. Alt dette ligger inn under kaptein Letnes` ansvarsområde.
Hun vil opprette en tverrfaglig museumsgruppe som skal stimulere til fellesskap, for eksempel ved å ha et tema gjennom sesongen der ulike fagfelt kan brukes i formidlingen på de enkelte museene.
Direktøren understreker at alle de sju museene under paraplyen er for fyrtårn å regne.
- De skal fortsette å leve og vokse på sine egne premisser. Særpreget skal beholdes, forsikrer hun.
Et forskningsprosjekt skal fokusere på endringer i samferdsel i Hardanger. Museets egne folk skal jobbe med det. Prosjektet fortøyes i MF Folgefonn som trolig kommer «hjem» fra England i løpet av neste høst og Hardangerbrua. Spørsmålet blir hva som har skjedd med kommunikasjonene i regionen i dette spennet.
Hoflandsdal Letnes understreker at det er viktig å ta vare på historien, og går i samfunnets teneste for å bidra til det.

Her og der
Direktøren har arbeidsplass både på Fartøyvernsenteret i Norheimsund og på Hardanger Folkemuseum på Utne. To dager hvert sted. Den femte dagen er hun på farten mellom de øvrige institusjonene.
- Mitt forskningsfelt under studiene var historieforståelse, sier hun.
- Jeg så på hvordan folk har behov for fortida for å bygge identitet og på hvordan vi vender blikket bakover for å legge grunnlag for denframtida. Det er fascinerende!
Ett av stedene hun brukte som kasus, var Rjukan, et industristed som har gjennomgått store endringer etter at Hydro la ned driften. Der har de vendt en negativ historie til noe positivt.
- Folk ville distansere seg fra industrien og arbeiderhistorien som hadde et negativt stempel. Nå er det mer bevissthet og stolthet over industrifortiden, sier direktøren.
-Hvilke paralleller vil du trekke til Odda?
- Jeg kjenner ikke tomta og diskusjonen godt nok, men ser det som en fordel å være på Unescos verdensarvliste. En monument over noe som er både ny og gammel hstorie har en naturlig plass på en slik liste. Det er flott at verdensarvlisten spenner vidt og ikke bare inneholder bonderomantikk og natur.

Evaluering
Fylket evaluerte for en tid siden det konsoliderte museet. Ett av ankepunktene, var at de to fagfeltene bygningsvern og fartøyvern har hatt «lite hopehav».
De sa det såpass sterkt: «Me ser eit stort og uforløyst potensiale ved at fartøyvernsenteret i større grad enn før går inn i samarbeid med det øvrige kulturminnevernet». Videre påpeker de at virksomhetsplaner må utformes slik at fartøyvernsenteret ser seg selv som en del av det øvrige kulturminnevernet i Hordaland.
Styreleder i det konsoliderte museet, Lars R. Djupevåg, gikk i Hordaland folkeblad ut med sin tolkning av pålegget og sa at «museumshåndverkere på alle fagområder har noe å lære av fartøyvernsenteret» .
- Det er viktig å formidle kunnskap på alle felt. En måte er den handlingsbårne - der folk kan se arbeidsprosessen mens den pågår, sier den nye direktøren og viser til at båtbyggerne er synlige.
Hun fremholder at håndverkerne på folkemuseet på Utne er dyktige og at mange av deres autentiske arbeidsoperasjoner i enkelte restaureringsoppgaver egner seg godt til formidling.
Båtbygging, taktekking, lafting, essesveis og andre håndverk blir nok mer synlig for publikum etter hvert.
I desember skal det arrangeres et seminar for å utveksle erfaringer med handlingsboren kunnskap på tvers av institusjonene. Det kalles også inn ekstern ekspertise for å lose skuta med sju seil - galeasen - til smule farvann.
Denne kapteinen ønsker å holde stø kurs. Og hun er svømmedyktig.

€