Insekter som humler og bier spiller en avgjørende rolle i pollineringen av planter. Men mange arter minsker eller forsvinner helt. Av den grunn har Hageselskapet valgt humla som sitt store prosjekt i 2012. Selskapet oppfordrer alle hagefolk til å plante «en summende hage».

Plantene er avhengig av å få fraktet sitt genetiske materiale (pollen) til og fra andre planter. Mange planter setter bare frø hvis de blir besøkt av en insektpollinator.

Andre trenger ikke insekter for å sette frø, men antall frø eller størrelsen på frukt og bær kan bli påvirket av pollineringen. Og humlene påtar seg jobben.

Lønnen er nektar, som humlene bruker som energi, og protein (pollen) som gjør det mulig å for humledronninga å legge egg og fôre opp avkommet.

• Les også: Beskjeden primadonna

Humlene er trofaste arbeidere. De er på jobb selv på kjølige dager, når biene ligger inne og sturer i kuben. Det viser seg at humler kan være effektive bestøvere i temperaturer helt ned i 10–11 grader.

Humlene flyr i mindre lys enn bier og lar seg heller ikke stoppe av litt duskregn. I vår lange og lyse skandinaviske sommer er humlene aktive hele døgnet og kan jobbe (trekke) i 16–18 timer.

Hvis er det kaldt vær i fruktblomstringen og biene foretrekker å holde seg innendørs, kan humlene redde pollineringen og frukthøsten. Humlene bestøver også planter som kun tilbyr pollen, hvis det er nok nektar i bolet.

• Les også: Løytnantens hjerte

Det er nesten ikke til å tro, men under ellers like forhold jobber den runde og tunge humla fortere enn de mer strømlinjeformete tambiene.

Det betyr at humla pollinerer flere planter. På grunn av sin store kropp og vibrerende vingemuskulatur er de i stand til å utføre såkalt buzz-pollinering:

Humla tar tak i blomsten mens den vibrerer sterkt med vingene. Det frigjør plantens pollen, samtidig som andre planters pollen ristes løs fra humlas hårete kropp. Det sikrer kryssbestøving.

Når humla buzzer, skyves også pollenet som sitter i pelsen bakover på kroppen og samles i pollenkurven på det bakre beinparet.

Buzz-pollinering gagner blant annet planter som kiwi, tyttebær, blåbær, bringebær, bjørnebær og jordbær.

• Les også: Naturlig plantemiddel

Humler kan fly langt på jakt etter blomster. De krysser store åkrer og vann, men det bør ikke være for langt mellom bolet og restarealer i kulturlandskapet.

Mørk jordhumle er blant de artene som flyr lengst. Den er registrert 9,8 kilometer fra bolet.

Åkerhumla derimot, søker mat nær bolet, lengste registrerte avstand er 800 meter. Arter med store kolonier flyr som regel lenger enn arter med små kolonier.

Og når humla er ute og flyr går det fort – de er målt til en hastighet på nesten 16 kilometer i timen. (ANB)

Denne saken er levert av Hageselskapet