Høyere havnivå og mer ekstremvær kan skape nye utfordringer i et varmere Norge.

Både i Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo er det eksempler på at nybygg ved sjøen heves i forhold til hva som var vanlig tidligere, som et sikkerhetstiltak i tilfelle havet stiger.

I tillegg jobbes det med oppgradering av avløpssystem, faren for ras og flom kartlegges og forskere trekkes inn for å beregne lokale klimaendringer.

Til sammen 13 byer deltar i et samarbeid for å lære av hverandres erfaringer både med utslippskutt og tilpasning til klimaendringer.

Bakgrunnen er en erkjennelse av at det trolig er for sent å stabilisere jordas temperatur på dagens nivå, uansett hvor flinke vi blir til å kutte utslipp av drivhusgasser.

Sikrer vassdrag

– Våre tiltak dreier seg om tilpasning til morgendagens klima, men også om å forholde seg til endringer vi ser i dag, sier Eva Britt Isager, klimasjef i Bergen kommune.

Hun forteller at flere av byens vassdrag skal sikres bedre for å unngå oversvømmelser. Kommunen samarbeider dessuten med forskere ved Bjerknes-senteret, som ligger i Bergen, for å beregne hvordan nedbør og havnivå vil bli i framtida.

I tillegg deltar bergenserne i det EU-finansierte prosjektet MARE, som skal bidra til å forebygge flom som følge av klimaendringer i landene rundt Nordsjøen.

– Noe av formålet er å se hvordan andre byer har løst sine utfordringer og samtidig la dem lære av oss, sier Isager, som tirsdag denne uka var i møte med andre representanter for MARE-prosjektet.

Naturulykker

Anslagene så langt for havnivåstigningen i Bergen tyder på at vannet vil stå mellom en halv og én meter høyere om hundre år. Da er den gradvise hevingen av landmassene tatt med i beregningen.

Andre steder i landet antas det at havet vil stige mindre, men alle norske kystbyer må regne med konsekvenser av at vannstanden øker.

– I Norge er den viktigste formen for klimatilpasning å forholde seg til risikoen for naturulykker, sier forskningsleder Asbjørn Aaheim ved CICERO Senter for klimaforskning.

Han peker på at faren for skred, flom og stormer kan øke, og at det i dag ikke er gode nok retningslinjer for hvem som har ansvaret for å kartlegge risikoen for denne typen ekstremhendelser.

Torsken vandrer

I tillegg til risikoen for ulykker vil flere næringer oppleve mer gradvise forandringer som de må forholde seg til.

Fiskeriene kan bli rammet hvis torsken i Barentshavet flytter seg nordover og ut av norske farvann når vannet blir varmere. Men det er stor usikkerhet knyttet til dette scenariet, understreker Aaheim, som har ledet arbeidet med en forskningsrapport på oppdrag fra regjeringens klimatilpasningsutvalg.

Begrenset kapasitet

Usikkerhet er et generelt problem i arbeidet med å bekjempe og takle klimaendringene. Forsker Carlo Aall, som er tilknyttet Vestlandsforskning i Sogndal, mener det kan finnes tilfeller hvor mangelen på sikker kunnskap er så stor at det blir vanskelig å sette i gang meningsfylte tilpasningstiltak.

Han sier det uansett er vanskelig for små kommuner å forberede seg på klimaendringene på egen hånd. Og et generelt problem blant alle kommunene er at deres kapasitet til å gjennomføre tiltak ikke samsvarer med viljen til å gjøre noe og kravene de møter utenfra.

Aall tror klimaendringer andre steder i verden indirekte kan få større konsekvenser i Norge enn forandringer i været her hjemme. Hvis så galt skulle skje at den globale matproduksjonen synker, kan det få effekt også hos oss.

– Kanskje det å ta vare på dyrket mark vil bli en viktig klimatilpasning, sier Aall. (ANB-NTB)